fredag 27. februar 2015

Hestekrefter i vinterfjellet.


Et vakkert lys ligger over Skei, og fredagen roper på skitur, Blondestua og herlig jenteprat. Hvert år i 14 år har samme herlige jentegjeng hatt denne helgen som SIN. Det er så viktig å unne seg noen friminutt i livene våre, og kunne være sammen med mennesker som fyller oss opp med godhet og glede. En helg som denne får oss til å leve i nuet, være i ett med oss selv og bare være. Alle mennesker bærer vi på vår historie, vår egen historie av håp, sorg, glede, lys og mange fasetter livets erfaringer. Å kunne dele disse med herlige jenter i glede, tårer og latter, er så viktig for sjelen.

"When you choose to see the world as a classroom, you understand that all experiences are here to teach you something about yourself. And that your life´s journey is about becoming more of who you are. And- the hardest experiences are often the ones that reach us the most." Oprah Winfrey.

Dette er kloke og sanne ord som i alle fall jeg kjenner meg igjen i. De kjennes nesten som hestekrefter i form av inspirasjon på innsiden.
Og med disse ordene ønsker jeg deg en vakker fredag, mens du kan ha disse ordene i bakhodet gjennom denne siste fredagen i februar.
 

Varm hjertehilsen Anne. 




onsdag 25. februar 2015

Veivalg i Livet.


Veivalg.
Noen ganger i livet må vi ta noen veivalg, noen store, noen små. Å vandre mange år på samme sti og føle at det butter, at vi ikke er helt i tråd med vårt indre, er ingen god følelse, og vi må våge å ta et oppgjør. Ofte kan det være et oppgjør som er en lettelse, eller det kan være en tung avgjørelse som koster oss mye, men som vi vet at vi må gjennom. Å lukke en dør som vi lenge har sett at ikke fører oss videre, kan være vanskelig, vond og full av tårer. Men for å komme videre, løfte oss frem til en ny dør som vil gi oss nye muligheter, nye veivalg og nye erfaringer, det er så viktig. Om vi ikke våger, vil vi heller ei komme inn til vårt sanne jeg og leve i tråd med vår sjel som trygler oss om trofasthet... til oss selv.
Vi møter alle, mennesker på vår vei i livet som beveger oss, setter sine fotspor i sanden, og ikke minst i hjertet. Når vi så tar farvel på en eller annen måte, er det viktig å tenke på disse som våre læremestre, mennesker som skulle lære oss noe. Og at vi bevarer hvert enkelt møte som et minne og som et trappetrinn inn til vårt innerste. Og ikke minst takke for følget, takke for det som har vært og for alle fine stunder. Om ikke høyt, så i vårt hjerte.
 

En god natt ønskes deg med hjertehilsen Anne. 

Bare 5 år, men full av støy... og så...


Bare 5 år...men...
Hun er bare 5 år, men det har vært 5 år med mye tanker for en mamma og en pappa. Hun er overalt, har et kraftig sinne, kan ikke sitte stille, kan ikke leke rolig, klarer ikke å konsentrere seg, vil ikke kle på seg, skriker, tegner bare kruseduller, tar ikke imot beskjeder og vil aldri sove, våkner når hun endelig har sovnet... Lys- og lydsky...
Etter 5 behandlinger KUN MED LYS er denne vakre lille piken forvandlet til en som tegner vakre tegninger i nydelige farger, hun lytter, ikke lenger sint, hun koser seg i barnehaven, er rolig og harmonisk, hun har begynt å kle på seg selv, er blid både morgen og kveld og harmonisk. Selv barnehaven lurer på hva som har skjedd.
"Disse barna" har jeg i de siste 6-7 årene hatt mange av, og det er like fantastisk hver gang. I dag da denne mammaen fortalte siste nytt, kjente jeg tårene presse på. Dette barnet, så full av liv, så glad, så unik, hun har blitt helt annerledes, og hele hjemmet til denne lille familien har blitt helt forandret til det positive. Jeg føler på en så enormt stor takknemlighet for at det finnes flere veier til små barns hode og hjerte. En skånsom, og ofte for barnet morsom behandling som de gleder seg til. Ikke får de vondt, ikke må de prestere annet enn å ligge og få lysbehandling, mange spennende farver som i seg selv gjør at de elsker å komme. Og- de slipper å bli 2det kasuset2, "hun bråkete", han med ADHD etc.
Som utdannet adjunkt og tidligere klassestyrer, fatter jeg ikke at en lærer overhodet ikke kan nevne at det finnes en slik type behandling. Det er bedre at barna blir satt på all elendighet av medisiner ofg deretter faller enda mer "utenfor".
Hvorfor vil ingen lytte til denne type behandling som kan spare små barn, unge mennesker og ikke minst skåne hele familien for all smerte og sorg ved aldri komme i mål. Medisinene hjelper mange, ja, men hvorfor er barna med sinne og adferdsproblemer slik som de er? Gjør de det for å være slemme? Selvsagt IKKE, de bare klarer ikke å sortere fordi hjernen ikke klarer å tilegne seg informasjonsstrømmen, de kjenner det som støy og bråk i hodet. Og følgelig klarer de ikke å oppfatte informasjonen på riktig måte. Hjernehalvdelene samarbeider ikke optimalt, dermed vetde ikke annet enn å bråke, sloss, ofte med et ekstremt sinne i bånn. Det er jo ingen som forstår dem.
Hvem kjenner noen som kunne tenke seg info om denne behandlingsmåten i skoler og barnehaver? Noen som tør å ta steget og si fra til rektorer, til foreldre eller andre?
Veien inn til hjertet går ikke først og fremst gjennom medisiner som er en brannslukking. Men det å lateralisere hjernehalvdelene ved hjelp av frekvenser og lys, det gjør en forandring for utrolig mange!
Jeg kan kontaktes på min hjemmeside som du finner på min mail www.aki-akupunktur.no
 

En fin kveld ønskes deg med varm hilsen fra Anne. 

tirsdag 17. februar 2015

Din underbevissthet gir blaffen i deg...

En ny vei til underbevisstheten din...
Siste alenekveld på fjellet er snart over, og deilige dager med alt av vær på fjellet i alle kategorier har vært innom husveggen. Og jeg slutter aldri og fascineres over hvor fort været her oppe kan snu, fra tindrende sol og knallblå himmel. til tåke, snestorm og vindkast så sterke, alt på under 10 minutter i dag, da jeg kom fra turen min. Snakk om flaks!
Å være alene i dennne naturen, kjenne på stillheten, skrive og lese bøker ved siden av å la tankene flyte, det er ikke hverdagskost. Jeg tror vi alle trenger disse pustehullene i livene våre som er så overfylt på alt vi "må", "burde", og "skal"...
Dager der vi kan stikke innom til en kaffekopp med oss selv, en varm kopp te eller et glass vin og virkelig ta en prat med vårt indre og høre hvordan det står til. På ordentlig. Mest sannsynlig vil du ikke kunne komme igjennom de første to dagene på grunn av "støy". Så må du sitte ned og lytte varsomt før du endelig kan tre inn i ditt eget rom, ditt indre lille skattkammer.
Visste du at ca 96% av alt det du foretar deg i livet ditt, sitter i det UBEVISSTE sinn? Alt det vi lærer oss, sier til oss selv, alle læringer vi gjør i livene våre, de setter seg i dette ubevisste sinn ut fra alt vi har lært oss gjennom det bevisste sinn. Å lære seg å sykle når du er 7 år, sitter fremdeles i selv om du som 40-åring ikke har syklet på de siste 30 årene. Det legger seg i det ubevisste sinn, og du kan hente det frem og sykle perfekt. Det samme gjelder tanker du har opparbeidet deg, positive og negative, samt gode og vonde hendelser i livet ditt. Alt legger seg i det Ubevisste sinnet ditt. Og når du sovner hver kveld, er det de tankene og erfaringene du har gjort gjennom dagen som vil prege din underbevissthet under søvnen. Det ubevisste sinnet ditt er fullstendig likeglad med hva som er best for deg og dine følelser. Derfor er det så viktig at du tar inn gode tanker og følelser i minuttene før du sovner, slik at din bevissthet tar det med seg til underbevisstheten før du sovner. Du rett og slett resetter tankene dine, og omprogrammerer dem til å være positive og glade tanker og komme inn i en GODFØLELSE før du glir over i drømmeland.
Så da er det bare og legge seg og kjenne inn på de beste tankene du vet, kjenne inn på din store drøm eller bare la godfølelsen flyte sammen med deg over til søvnens verden.
Kanskje vil du oppleve en helt annerledes og underlig natt...
 
Hjertehilsen Anne.
Bilde: En ny vei til underbevisstheten din... :)
Siste alenekveld på fjellet er snart over, og deilige dager med alt av vær på fjellet i alle kategorier har vært innom husveggen. Og jeg slutter aldri og fascineres over hvor fort været her oppe kan snu, fra tindrende sol og knallblå himmel. til tåke, snestorm og vindkast så sterke, alt på under 10 minutter i dag, da jeg kom fra turen min. Snakk om flaks! :P
Å være alene i dennne naturen, kjenne på stillheten, skrive og lese bøker ved siden av å la tankene flyte, det er ikke hverdagskost. Jeg tror vi alle trenger disse pustehullene i livene våre som er så overfylt på alt vi "må", "burde", og "skal"...
Dager der vi kan stikke innom til en kaffekopp med oss selv, en varm kopp te eller et glass vin og virkelig ta en prat med vårt indre og høre hvordan det står til. På ordentlig. Mest sannsynlig vil du ikke kunne komme igjennom de første to dagene på grunn av "støy". Så må du sitte ned og lytte varsomt før du endelig kan tre inn i ditt eget rom, ditt indre lille skattkammer. 
Visste du at ca 96% av alt det du foretar deg i livet ditt, sitter i det UBEVISSTE sinn? Alt det vi lærer oss, sier til oss selv, alle læringer vi gjør i livene våre, de setter seg i dette ubevisste sinn ut fra alt vi har lært oss gjennom det bevisste sinn. Å lære seg å sykle når du er 7 år, sitter fremdeles i selv om du som 40-åring ikke har syklet på de siste 30 årene. Det legger seg i det ubevisste sinn, og du kan hente det frem og sykle perfekt. Det samme gjelder tanker du har opparbeidet deg, positive og negative, samt gode og vonde hendelser i livet ditt. Alt legger seg i det Ubevisste sinnet ditt. Og når du sovner hver kveld, er det de tankene og erfaringene du har gjort gjennom dagen som vil prege din underbevissthet under søvnen. Det ubevisste sinnet ditt er fullstendig likeglad med hva som er best for deg og dine følelser. Derfor er det så viktig at du tar inn gode tanker og følelser i minuttene før du sovner, slik at din bevissthet tar det med seg til underbevisstheten før du sovner. Du rett og slett resetter tankene dine, og omprogrammerer dem til å være positive og glade tanker og komme inn i en GODFØLELSE før du glir over i drømmeland. 
Så da er det bare og legge seg og kjenne inn på de beste tankene du vet, kjenne inn på din store drøm eller bare la godfølelsen flyte sammen med deg over til søvnens verden. :)
Kanskje vil du oppleve en helt annerledes og underlig natt... ;)
Hjertehilsen Anne. <3

mandag 16. februar 2015

Når den andre siden kaller...


I går skrev jeg om det å finne sin indre styrke, tro på det man i sitt indre får høre, enten om det er ved bilder, en stemme eller på andre måter får veiledning fra ens eget høyere jeg. Og ikke la seg lede av livet, men selv lede sitt eget liv i tråd med seg selv.
De siste dager har jeg kommet over Anita Moorjani som var dødssyk og gikk over i koma for så å gå ut av dette livet. Men så skjedde mirakelet, hun kom tilbake. Og i sin andre runde her på jorden, ser hun livet sitt som hun levde; Et liv i frykt, bekymring og redsel for å ta sin plass i sitt eget liv. Nå holder hun foredrag om akkurat dette, og etter spørsmål fra selveste Wayne Dyer, har hun skrevet sin gripende bok om det hun har opplevd. Et liv der hun hadde full "oversikt" på det som skjedde her nede på jorden samtidig som hun var over på den andre siden.
Dette er en utrolig sterk historie, og for meg er den helt spesiell i disse dager fordi en nydelig vakker ung pike jeg har kjent hele hennes liv i disse dager ligger og svever mellom liv og død. Hun er i tankene mine hele tiden, og jeg kjenner at selv om det er lite håp, er det der likevel. Og ut fra dette vakre intervjuet som kjære Jannecke gjorde med Anita Moorjani, ønsker jeg, og håper jeg at det kan være de riktige ordene i disse vonde dagene. Og gi oss et håp om at et mirakel igjen kan få skje.

søndag 15. februar 2015

JEG er MEG!


JEG er MEG!
Så er helgen over, mens jeg sitter på fjellet og går inn i en uke med ski og jobb om hverandre her på fjellet mitt.
"I lead my life, it doesn´t lead me." Oprah W.
Den setningen har brent seg fast i meg, det er jo jeg som må styre min egen skute.
Det er så lett å la seg lede av andre mennesker, noe jeg også ser i min klinikk. Vi vil alle så gjerne bli sett, bli lagt merke til, bli likt. Vi er på alerten til alle tider, for nettopp å få kreditt for alt vi bidrar med. UTENFOR oss selv. Til slutt vet ikke opp-ned på hvem vi er, hva vi står for og vi er i alle fall langt fra det å være i "alignment" med vårt innerste, sjelen vår, det å følge hjertet vårt.
Hvis vi hele livet eller store deler av livet kontinuerlig går på akkord med vårt innerste for å serve andre, da faller vi til slutt sammen som et korthus hvor vi utad sier ja, mens sjelen nådeløst roper nei, uten at vi lytter. Til slutt ender vi opp med stress, indre uro, vondter, søvnproblemer, ubalanser og sykdom.
Hvem er JEG, kan jeg ikke erkjenne at jeg ER snill, jeg ER velmenende, jeg ER meg ut fra mitt ståsted, mitt hjerte, min sjel. Er ikke det bra nok? Og hvis det ikke er det, er det da så viktig og omgåes de menneskene som holder meg nede, ikke tar et nei for et nei? Når skal JEG ta vare på MEG før det er for sent?
I dag skal du si til deg selv: Jeg er meg, det er denne personen jeg ER, take it or leave it!!!
Dette gjelder i alle relasjoner, det være seg venner, barn, foreldre og kollegaer. Vi må ha lov og rett til å følge vår egen indre GPS, vårt indre kompass som følges ut fra hjertet og ikke ut fra ytre krav og relasjoner. Finner du èn eneste god grunn til ikke å stå opp for deg selv fra i dag? For meg selv blir det mer og mer tydelig, jeg vil ikke lenger lukke hjertet for MEG, jeg vil gjøre det motsatte, jeg vil ÅPNE HJERTET for meg selv, vise hvem jeg er ut fra mitt innerste og følge mine drømmer, og gi verden den biten av det jeg har å tilby. Nemlig det å være MEG, og la meg lede mitt liv i stedet for å la livet fare avgårde med meg uten refleksjon.
Hva med deg i DITT liv? Tør DU?
 
En god natt ønskes deg med varm hjertehilsen i vakkert vinterland fra Anne.
Bilde: JEG er MEG! 
Så er helgen over, mens jeg sitter på fjellet og går inn i en uke med ski og jobb om hverandre her på fjellet mitt. 
"I lead my life, it doesn´t lead me." Oprah W. 
Den setningen har brent seg fast i meg, det er jo jeg som må styre min egen skute. ;)
Det er så lett å la seg lede av andre mennesker, noe jeg også ser i min klinikk. Vi vil alle så gjerne bli sett, bli lagt merke til, bli likt. Vi er på alerten til alle tider, for nettopp å få kreditt for alt vi bidrar med. UTENFOR oss selv. Til slutt vet ikke opp-ned på hvem vi er, hva vi står for og vi er i alle fall langt fra det å være i "alignment" med vårt innerste, sjelen vår, det å følge hjertet vårt. :P
Hvis vi hele livet eller store deler av livet kontinuerlig går på akkord med vårt innerste for å serve andre, da faller vi til slutt sammen som et korthus hvor vi utad sier ja, mens sjelen nådeløst roper nei, uten at vi lytter. Til slutt ender vi opp med stress, indre uro, vondter, søvnproblemer, ubalanser og sykdom.
Hvem er JEG, kan jeg ikke erkjenne at jeg ER snill, jeg ER velmenende, jeg ER meg ut fra mitt ståsted, mitt hjerte, min sjel. Er ikke det bra nok? Og hvis det ikke er det, er det da så viktig og omgåes de menneskene som holder meg nede, ikke tar et nei for et nei? Når skal JEG ta vare på MEG før det er for sent? 
I dag skal du si til deg selv: Jeg er meg, det er denne personen jeg ER, take it or leave it!!! 
Dette gjelder i alle relasjoner, det være seg venner, barn, foreldre og kollegaer. Vi må ha lov og rett til å følge vår egen indre GPS, vårt indre kompass som følges ut fra hjertet og ikke ut fra ytre krav og relasjoner. Finner du èn eneste god grunn til ikke å stå opp for deg selv fra i dag? For meg selv blir det mer og mer tydelig, jeg vil ikke lenger lukke hjertet for MEG, jeg vil gjøre det motsatte, jeg vil ÅPNE HJERTET for meg selv, vise hvem jeg er ut fra mitt innerste og følge mine drømmer, og gi verden den biten av det jeg har å tilby. Nemlig det å være MEG, og la meg lede mitt liv i stedet for å la livet fare avgårde med meg uten refleksjon. <3
Hva med deg i DITT liv? Tør DU? 
En god natt ønskes deg med varm hjertehilsen i vakkert vinterland fra Anne. <3

lørdag 14. februar 2015

Valentines Day, for hvem???


Valentines Day, for hvem?
Valentines Day er en dag der vi skal dyrke vårt forhold, gi en oppmerksomhet til en spesiell person eller si og gi noe spesielt til en vi er glad i. Det være seg en kjæreste, ektefelle, samboer, en bror eller søster, en god venn eller hvem som banker på hjertedøren denne spesielle dagen. For meg er denne dagen ikke helt etter mitt indre, idet jeg ikke er så glad i sånne dager. De setter fokuset på materielle ting, og på det å gjøre noe akkurat denne spesielle dagen. Neida, det skader sikkert ikke direkte, rent bortsett fra at det får en stor del mennesker til å kjenne ekstra godt på følelsen av å være alene, være forlatt eller alene av andre årsaker. Kanskje skulle vi vri litt på fokus av denne dagen og ta den med oss inn i alle de andre 364 dagene i året. Gi et kompliment, en koselig tilbakemelding, et vennlig blikk, et lite smil (eller stort...)... 
Alle hverdager trenger kjærlighet, mye kjærlighet, og det er kun vi selv som enkeltindivid som kan påvirke det.  Og dersom vi alle tenker "litt Valentine" i hverdagen, er det utrolig mange som vil ha en bedre hverdag. En hverdag der smil og vennlighet gjør at vi åpner opp, både for oss selv, og setter døren på gløtt for de menneskene vi har rundt oss i hverdagen ved å "mykne opp" hverdagssjelene rundt oss. Som er deg og meg. 
 

En vakker lørdagskveld ønskes deg med glimt fra vakre Fjellskatt, og med en himmel akkurat nå som bader hele Jotunheimen i rosa.
 

Varm hjertehilsen Anne. 




mandag 9. februar 2015

Let go of your story!



Let go of your story.
 
Nok en spennende dag med tre nye pasienter, hvorav to av dem med traumer. Begge to fikk helt nye innfallsvinkler til sine problemer og hvor den ene av dem uttalte følgende; "problemene mine er bare ute i en sky, jeg får ikke tak i dem lenger..."
Kjenner du noen med problemer, tunge tanker eller fobier?
Etter 8 år med behandling av mennesker med alle typer problemer, har jeg sett så mange som blir mye bedre på kort tid, mange som har gått til psykologer og samtaleterapi i årevis, uten å komme til bunns og føle at problemene er på vei ut.
Når vi går inn i Det Limbiske System, som er en behandlingsform utarbeidet av to vestlige leger, Dr. Asis og Dr. Nogier, en behandling uten nåler, gjør vi en "hovedrengjøring" der lag på lag blir ryddet vekk slik at gode tanker igjen får lov til og vise seg, og problemene kjennes mer på avstand, man får en annen virkelighet til det som har vært tungt å bære.
Kjenner du noen som har det slik, eller er du en av de som sliter? 
Alle har vi en bagasje å bære, men den trenger ikke å være tyngre enn at vi kan slenge den lett over ryggen og gå rakrygget. Dersom du kjenner at du tynges av det som ligger i fortiden din, og har ønske om å få det på avstand, send meg en mail på
anne@aki-akupunktur.no eller på min mobil 95 16 17 19.
Kanskje vil du kunne få livet ditt slik du ønsker det uten at fortid og historie lenger vil trykke deg nedover, men kunne se på det som har hendt som en læring du kan bruke positivt videre i livet ditt.
Og- dette er mitt satsingsområde fremover, og vil være klinikkens flaggskip fra dette året nettopp på grunn av den utrolige og unike effekten behandlingen gjør på menneskene som kommer til klinikken min. Så du er velkommen til å bli med på denne helt spesielle reisen.
 
Vennlig hilsen Anne.
Bilde: Let go of your story. <3
Nok en spennende dag med tre nye pasienter, hvorav to av dem med traumer. Begge to fikk helt nye innfallsvinkler til sine problemer og hvor den ene av dem uttalte følgende;  "problemene mine er bare ute i en sky, jeg får ikke tak i dem lenger..." :) 
Kjenner du noen med problemer, tunge tanker eller fobier? 
Etter 8 år med behandling av mennesker med alle typer problemer, har jeg sett så mange som blir mye bedre på kort tid, mange som har gått til psykologer og samtaleterapi i årevis, uten å komme til bunns og føle at problemene er på vei ut. 
Når vi går inn i Det Limbiske System, som er en behandlingsform utarbeidet av to vestlige leger, Dr. Asis og Dr. Nogier, en behandling uten nåler, gjør vi en "hovedrengjøring" der lag på lag blir ryddet vekk slik at gode tanker igjen får lov til og vise seg, og problemene kjennes mer på avstand, man får en annen virkelighet til det som har vært tungt å bære. ;)
Kjenner du noen som har det slik, eller er du en av de som sliter? :P 
Alle har vi en bagasje å bære, men den trenger ikke å være tyngre enn at vi kan slenge den lett over ryggen og gå rakrygget. Dersom du kjenner at du tynges av det som ligger i fortiden din, og har ønske om å få det på avstand, send meg en mail på 
anne@aki-akupunktur.no eller på min mobil 95 16 17 19. 
Kanskje vil du kunne få livet ditt slik du ønsker det uten at fortid og historie lenger vil trykke deg nedover, men kunne se på det som har hendt som en læring du kan bruke positivt videre i livet ditt. :)
Og- dette er mitt satsingsområde fremover, og vil være klinikkens flaggskip fra dette året nettopp på grunn av den utrolige og unike effekten behandlingen gjør på menneskene som kommer til klinikken min. Så du er velkommen til å bli med på denne helt spesielle reisen.
Vennlig hilsen Anne. :)

søndag 8. februar 2015

Traumebehandling for å bli fri...


Traumebehandling, en unik behandling til å slippe fri...
Hun er overspent, får ikke sove, og kjenner på jobbforhold som nesten tar livet av henne. Hun legger seg på benken, hjertebank, smerter i solar plexus , halsen snører seg og tårene renner. Etter én behandling er følelsene borte som dugg for solen, og hun kjenner seg hel og fri. Etter behandlingen for snart ett år siden, er hun glad, hun kjenner at hun står i seg selv, hun sier fra, og jobbforholdene har endret seg dramatisk, til det positive. Hvorfor? "Jo", sier hun, "nå sier jeg fra, jeg kjenner meg sterk og de lytter til meg. Og- det beste er at flere av drømmene mine har skjedd, det jeg trodde var umulig, har bare skjedd, Herlig", sier hun med et stort smil om munnen.
*****************************
Hun er 70++, hun er så sint, så fortvilet, og forteller at hun er rasende på sin mann gjennom siste par årene. Han ble alvorlig syk, men nektet å gå til lege i et halvt år. Dermed ble han svært syk, og det har tatt på de begge. Men nå etter 2 år, er han blitt frisk, mens hun kjenner på et dyptgående sinne og en aggresjon fordi de har "kastet bort" så lang tid av livet "unødvendig" på hans sykdom.
Etter behandlingen går jeg bort til henne og hun møter meg med tårer og smil, en blanding av lettelse og følelsen av å kjenne på glede; Glede over en ektemann som faktisk er frisk. Hun stotrer frem at hun ikke fatter hvor hun har vært i tankegangen sin, hva hun har lagt vekt på og hvordan hun har vært inni seg. Hun begynner å le, le av hvor utrolig barnslig hun har oppført seg. Og hvor heldig hun er som har en mann i live.
*****************************
Alle har vi en ryggsekk å bære, den er ofte vesentlig tyngre enn den burde være, og vi alle har et ansvar for selv å løfte ut det vi ikke trenger. Derfor er det så sterkt å se at mennesker i løpet av få minutter, går fra tunge tanker som de har strevet med et helt liv, til å kjenne på at sekken er lettere å bære, slik at de kan ta fatt på det vi alle er kommet hit for, nemlig det å leve et liv i vår egen styrke, leve et liv i vår egen kropp og med oss selv som veiviser.
Det å få lov til å være med på disse reisene i andre medmenneskers liv og vise dem nøkkelen gjennom en behandling som viser vei inn til Det Limbiske System der de kan frigjøre seg fra mange tunge tanker, følelser og sterke bånd, det er en reise som også for meg som ser det utenfra, er meget sterkt å få være med på.
Skulle du ønske å vite mer om behandlingen for deg eller en du kjenner, kan du gå inn på min hjemmeside www.aki-akupunktur.no eller ringe meg på min mobil til uken på 95 16 17 19.
 
En god søndagskveld ønskes deg fra Anne.
Bilde: Traumebehandling, en unik behandling til å slippe fri... ;) :P

Hun er overspent, får ikke sove, og kjenner på jobbforhold som nesten tar livet av henne. Hun legger seg på benken, hjertebank, smerter i solar plexus , halsen snører seg og tårene renner. Etter én behandling er følelsene borte som dugg for solen, og hun kjenner seg hel og fri. Etter behandlingen for snart ett år siden, er hun glad, hun kjenner at hun står i seg selv, hun sier fra, og jobbforholdene har endret seg dramatisk, til det positive. Hvorfor? "Jo", sier hun, "nå sier jeg fra, jeg kjenner meg sterk og de lytter til meg. Og- det beste er at flere av drømmene mine har skjedd, det jeg trodde var umulig, har bare skjedd, Herlig", sier hun med et stort smil om munnen. :)
                             *****************************
Hun er 70++, hun er så sint, så fortvilet, og forteller at hun er rasende på sin mann gjennom siste par årene. Han ble alvorlig syk, men nektet å gå til lege i et halvt år. Dermed ble han svært syk, og det har tatt på de begge. Men nå etter 2 år, er han blitt frisk, mens hun kjenner på et dyptgående sinne og en aggresjon fordi de har "kastet bort" så lang tid av livet "unødvendig"  på hans sykdom. 
Etter behandlingen går jeg bort til henne og hun møter meg med tårer og smil, en blanding av lettelse og følelsen av å kjenne på glede; Glede over en ektemann som faktisk er frisk. Hun stotrer frem at hun ikke fatter hvor hun har vært i tankegangen sin, hva hun har lagt vekt på og hvordan hun har vært inni seg. Hun begynner å le, le av hvor utrolig barnslig hun har oppført seg. Og hvor heldig hun er som har en mann i live.
                              ***************************** 
Alle har vi en ryggsekk å bære, den er ofte vesentlig tyngre enn den burde være, og vi alle har et ansvar for selv å løfte ut det vi ikke trenger. Derfor er det så sterkt å se at mennesker i løpet av få minutter, går fra tunge tanker som de har strevet med et helt liv, til å kjenne på at sekken er lettere å bære, slik at de kan ta fatt på det vi alle er kommet hit for, nemlig det å leve et liv i vår egen styrke, leve et liv i vår egen kropp og med oss selv som veiviser. 
Det å få lov til å være med på disse reisene i andre medmenneskers liv og vise dem nøkkelen gjennom en behandling som viser vei inn til Det Limbiske System der de kan frigjøre seg fra mange tunge tanker, følelser og sterke bånd, det er en reise som også for meg som ser det utenfra, er meget sterkt å få være med på. <3
Skulle du ønske å vite mer om behandlingen for deg eller en du kjenner, kan du gå inn på min hjemmeside www.aki-akupunktur.no eller ringe meg på min mobil til uken på 95 16 17 19.  :)
En god søndagskveld ønskes deg fra Anne. <3

fredag 6. februar 2015

Traumebehandlingene trappes opp!


I årene som kommer, vil AKI Akupunktur utvide sitt tilbud om Traume- og fobi-behandling. En behandling helt UTEN NÅLER.
Gjennom de siste 7-8 år, har klinikken spesialisert seg på denne vestlige behandlingen, og med unike resultater.
Med denne behandlingsformen ved siden av akupunkturbehandling og Posturologi/Auriculomedisin har klinikken et behandlingstilbud som er meget spesielt, der farger og frekvenser via en maskin, Theralight, brukes i nesten alle behandlingene, enten pasienten ligger med eller uten nåler.
Dersom du lurer på noe angående traumebehandlingene, og også fobi-behandlingene, kan du ringe meg eller skrive til meg via min hjemmeside www.aki-akupunktur.no
Kjenner du noen som trenger en traumebehandling? Eller en med en fobi? Da er det bare å videresende denne meldingen eller klikke deg inn på min hjemmeside.
I løpet av et par uker fremover vil jeg presentere noen caser fra mine traumebehandlinger der du kan lese hvordan denne behandlingen virker. En behandling hvor vi går inn på Det Limbiske System via øret der våre tanker og følelser har hovedsete i hjernen. En behandling der vi gjør en slags "reset" for å komme videre, og ikke lenger dvele ved fortiden og grave seg ned enda lenger. Traumebehandlingene gjør at du får et mer objektivt syn på det du sliter med, og teknikken kan hjelpe deg videre til det livet du er ment å leve uten og trekkes ytterligere ned.
Å jobbe med denne type behandling, er noe av det fineste jeg gjør. Det er så meningsfullt, så rørende og så utrolig å se at et menneske som har båret store bører i livet sitt, er i stand til å legge de fra seg og gå videre i livet, uten sin tunge bagasje. Og oftest på få behandlingstimer.
Følg med her på min side på fb, første historie kommer denne helgen. 
 
En fin fredagskveld ønskes deg videre fra Anne.


tirsdag 3. februar 2015

Så mange historier...

Lysere dager, tenk at vi går mot en ny vår...
Dager på klinikken med mennesker og caser som stadig blir mer underlige, mer spesielle og mer dyrebare. Mennesker med hver sin historiebok på uendelig mange sider, mange sider med dråper av tårer som blander seg med ordene, med tankene og følelsene og som sender vakre og gode mennesker inn i stadige utfordringer av savn, sorg og søken etter egen styrke.  En styrke av å stå i sin egen kraft, kjenne på sorgen og bære den på sin egen måte, varsomt i hendene for så å kjenne at den til slutt letter, litt etter litt.
Mennesker som kjenner på angst og frykt og som leter etter en klippe der de kan holde fast for så, sakte, men sikkert igjen kjenne stø grunn under føttene.
Så mange skjebner, mange historier, så mange sjeler som strever for å overleve i mylderet av det kaos vi omgir oss med utenfor oss selv.
Derfor, og nettopp defor er det så viktig å finne sin egen styrke, sin egen kraft, sitt eget mantra og sin egen identitet, sitt eget lille laboratorium, sitt eget lille kontor, for der og sitte i fred og ro og finne det lille rommet i seg selv som kan gi oss den styrken i det vi alle higer etter å finne inne i oss selv.
det rommet der vi møter vårt lille barn i oss selv som har vært på flukt i alt for mange år.
Så vanskelig, og samtidig så lettet når vi finner den riktige døren å tre inn i.
 
Godnatt til alle venner her ute med varm hjertehilsen Anne.