tirsdag 25. juni 2013

Veien inn til hjertet

SOS- 113 og rett på Legevakten!
Etter å ha lagt meg i går, kom fryktelige smerter som forverret seg, og 113 ble tilkalt. To flotte mennesker som tok meg på alvor og kjørte meg til legevakten, Oslo Legevakt. Der og da var jeg helt utenfor, men husker at jeg tenkte huff... 
Der tok jeg feil. Foruten litt venting og medisiner som ikke bet på meg i første omgang, ble vi behandlet på en god og trygg måte, og med en kvinnelig ung lege som virkelig brydde seg. 
Jeg ble flyttet til post for overvåkning, og her var de kjempesøte alle sammen. På tross av ekstreme smerter, kjente jeg på en ånd av godhet, profesjonalitet, vennlighet og ekspertise. Vakthavende lege Peter og sykepleiere på mitt rom, kunne ikke gjort jobben sin bedre, jeg kunne ikke følt meg tryggere. Og ut fra hva vi alle hører om Oslo Legevakt, vil jeg få si at det er mange der som virkelig legger sjelen sin i denne jobben og gjør alt de kan, både yrkesmessig og med et vennlig smil og med en god og trøstende hånd. 
Å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon og møte dem med denne vennligheten gjør at vi som pasienter kjenner det, og jeg vil påstå at det til og med kan gi oss en raskere bedring. Tusen takk til dere på Gastro i 5. etasje. Jeg er så takknemlig. 
Takket være dere og deres åpenbare jobbing med ekthet og hjertet, ble jeg så bra så fort at jeg likevel fikk siste del av dagen på klinikken min som planlagt. 

Ha en god kveld alle sammen. Hjertehilsen Anne.

fredag 21. juni 2013

En rar dag...

Forgiveness & Acceptance...
Mange følelser og tanker har kommet og gått i dag, eller det var jo i går... Nå er det natten, vinden har senket hastigheten, og vi er på god vei inn i lørdagen. Med hoste, inne-stemme og glovarm, er det ikke lett å sove, derfor oppe i sene nattetimer.
De to siste månedene har vært to underlige måneder. Jeg har blitt kjent med MEG, etter så mange år har jeg faktisk truffet en annen Anne. En litt modigere utgave enn hun som var her før 24. april, da jeg traff en mann som endret meg. En som fikk meg til å se at jeg faktisk har verdier jeg ikke så selv og som jeg vil spille på videre i livet mitt.
Healeren Zarathustra har på kort tid blitt en god og nær venn, en læremester og en samarbeidspartner. Jeg er uendelig glad, en ny dimensjon i livet har inntrådt, og jeg er ved å legge bort noen av de tingene jeg har slitt med - for godt. Men det koster;  "Blood, sweat & tears", ingenting er gratis, og prosessene kan være tøffe. Men å kjenne på det å gi slipp på det jeg ikke trenger å fortsette å bære med meg, den bagasjen som i alle år har vært blytung, det er en god opplevelse som jeg synes alle burde få kjenne på, og kopiere.
Å gi slipp på det som ikke gagner oss, det vi ikke kan gjøre noe med, relasjoner til venner og familie, kolleger, til alt som heter fortid; LET GO!!! For meg er ordene Forgiveness og Acceptance to av de viktigste ordene som finnes. Vi kan aldri gjøre noe med fortiden vår, den er passert, vi kan ei heller gjøre noe med fremtiden vår direkte, det eneste vi faktisk kan gjøre noe med, er nuet. Øyeblikket du er i her og nå, det kan du fylle med alt du ønsker; Latter & glede, livslyst og optimisme... eller det motsatte, det er opp til deg selv.
Hva er tanker? Jo, det er de som ofte tar livet av oss, med Egoet på keiserplass som hele tiden dytter oss ned i avgrunnen. Men du er IKKE tanken, tanken er bare noe som passerer gjennom hodet ditt, så send det ut og prøv og betrakt det som en objektiv gjenstand. Dersom de samme tankene gjentar seg, som de jo ofte gjør, hils dem velkomne og send de videre. Det fungerer, og du vil kjenne på lettelse og føle en lettelse.
Har du en bagasje du bærer unødig på? Kunne det vært deilig å sette den igjen for å kunne gå med lettere skritt resten av livet?
Det krever styrke og mot, men det å kunne gå videre i livet uten alle hindringer fra fortiden, er et stort veiskille.
I de siste 8 ukene har min læremester og healer Zarathustra vist meg et nøkkelknippe med mange nøkler til mange rom. Så er det for meg å velge de nøklene som passer best til mine dører for at jeg skal kunne finne frem til de stedene som er best for meg for at jeg skal bli et helere menneske.
Å kunne si til seg selv "I love myself", sitter langt inne, men etter å ha trent på det jevnlig nå i disse ukene, tør jeg i alle fall å kjenne på det og lytte innover, innover for å finne frem til mitt eget stille rom med den fineste nøkkelen på hele knippet, den som passer til MITT hjerte.
Så kan du jo kjenne innover du også, og se om du finner nøkkelen til ditt innerste rom og vri om nøkkelen for å se hva som finnes i ditt egentlige jeg.

En god midtsommernatt ønskes deg med hjertehilsen Anne.


tirsdag 11. juni 2013

Sommerglede

Sommer, hjerter og strand; Kos deg i sommer og nyt late dager.