Ha en appelsinfin dag.

Ha en superfin dag, ta vare på deg selv og gjør én god ting for deg selv.    Fredag og fri i helgen for mange av oss. Hva kan vi fylle den med av det som gjør oss godt, det som får oss til å blomstre og får boblene til å hoppe i brystet.  Om du finner frem til en eneste ting som gleder deg i dag, kan du gjerne sette det inn her, tenk om DU kan inspirere andre til å komme ut av hulen sin og gjøre noe av det samme takket være din inspirasjonsmelding her?  Noe som kan løfte hver enkelt av oss og føre oss nærmere vår egen vei inn til vårt eget Hjerte. Og hvis du er på jobb, kanskje kan du gjøre som min venninne fortalte i går;
Da hun følte at det var en litt trett stemning på jobben sist mandag, gikk hun ut og kjøpte 10 appelsiner. Så tok hun alle og la de på et fat, og tegnet ulike smilefjes på de alle. Og hvem kunne la være og smile og komme i godt humør etter det? Ingen!  Alle måtte smile, og frekvensene økte på topp, og resten av dagen var herlig munter.  Det er hverdagslykke. 

Ha en herlig dag, hjertehilsen Anne. 

Adskillelse.

Adskillelse. 
Å leve i verden i 2014, krever mer enn noengang. Alt vi skal forholde oss til, ta stilling til, alle krav, all informasjon fra media, det være seg i TV, radio og aviser, blader, internett, fb... Alle disse ytre tingene påvirker oss enormt!  De mater oss med store porsjoner med frykt, som igjen gjør at grunnmuren vår blir ustø og lett kan slå sprekker. Derfor blir det viktigere og viktigere at vi kommer til et punkt i livet vårt hvor vi stopper opp og sier til oss selv, HEI MEG, NÅ ER DET NOK. 
Alle disse ytre faktorene påvirker oss mye mer enn vi er klar over - i negativ retning.  Derfor er det viktig at vi er klar over vårt eget ståsted, vårt indre.  Alt vi opplever utenfor oss selv i det daglige, gjør at svært mange mennesker er adskilt fra seg selv og den vi er innerst inne.  Og jo større adskillelsen fra oss selv er, desto flere tester får vi på vår vei, hvorav mange kan være tøffe. Men hvis vi klarer å komme inn til vårt indre og stille rom og navigere oss inn på riktig kurs, vil vi fort kunne se at vår ytre verden rundt oss forandrer seg også. 
Når vi går inn og jobber med oss selv, vil også energiene rundt oss forandres, og vi vil oppnå helt andre frekvenser.  Det som holder oss adskilt fra oss selv, fra den vi er i sjelen vår, når den delen kommer frem i oss, vil vi kjenne at en ny energi går gjennom oss og det som kjentes tungt og vanskelig, blir lettere og hanskes med slik at vi slipper opp sceneteppet og står og skinner.  Det vil også de rundt oss merke, og det gir ringvirkninger og får andre mennesker til å reagere annerledes enn det de alltid har gjort. Vi kan aldri forandre de rundt oss, men kun oss selv.  Og når vi gjør det og tar plassen vår som gjør at vi begynner å skinne, vil også din kollega eller din venninne begynne å skinne.  Tenk at du ved å åpne en ny dør i ditt eget liv, kan være med på å åpne dører i andre menneskers liv, dører de aldri har sett eller turd å entre.  Og når vi blir mange nok, vil lyset seire, og vi vil bli flere og flere, og lyset bli sterkere.  Og- det vi alle vet, er at lyset er sterkere enn mørket, mørket vil aldri kunne overstige lyset. 
Ha tillit til at ting skal få lov og skje, visualiser i ditt indre den døren du vil gå gjennom og se for deg deg selv i ditt nye "rom" 
Jeg er sikker på at ved å gå inn og kjenne styrken og lyset i deg selv, da vil adskillelsen fra deg selv utebli, og gå inn i historien som et tilbakelagt kapittel.  God tur. 

Hjertehilsen Anne. 

Kjærlighet til deg selv...

Å kjenne kjærlighet overfor seg selv! 
Hvorfor er dette så vanskelig?  I de siste ukene har jeg jobbet med mange pasienter som har opplevd mye smerte i livet, særlig mentalt. Mange mennesker klarer ikke å se seg selv som verdifulle mennesker, de klarer ikke å kjenne på kjærlighet til seg selv. Hvorfor er det så utrolig komplisert og hvorfor klarer vi ikke å se hvilken fantastisk person vi er?  Nesten alle de menneskene jeg har sett i prosjektet mitt, har et tøft selvbilde, et ublidt syn på seg selv som drar dem ytterligere ned og som gir dem et tomt og trist liv. 
I hvor mange år skal vi gå utenfor oss selv, trå i andres sko og være redde for å vise den vi er av redsel for å feile eller bli ledd av? Jeg føler at den røde tråden hittil disse ukene har vært det å hjelpe mennesker til å finne inn til seg selv og bli kjent med sitt indre liv. Alt for mange tør ikke kjenne inn i det hele tatt, og dermed mister de sin innvendige "ryggrad", sitt indre kompass og lever utenfor alt de ønsker å tro på.  Tenk om alle mennesker kunne fortelle seg selv tre fine ting hver dag, noe på det personlige plan som får dem til å skinne og øke sin frekvens. Kjenn etter og finn ut hvordan du har det med deg selv.  Er du glad i deg selv?  Liker du deg selv?  Tror du på deg selv? Passer du på å ta den plassen som er tildelt deg, eller er du den som ser ned og ber om unnskyldning fordi du er til?  I morgen skal du rette deg opp i ryggen til deg selv i speilet, og ta plassen din.  Prøv da vel...   

Varm hjertehilsen Anne. 

Traumeprosjektet og lange fine dager...

To helt ufattelig flotte dager på klinikken, jeg er så takknemlig for å ha satt igang Traumeprosjektet som ser ut til å bli uhyre spennende. Så mange mange mennesker som sliter med store bører og som sitter fast i sin egen fortid.  Å kunne hjelpe til å få de til å se et lys der ute, hjelpe til å få løftet av tunge byrder som har holdt dem nede ofte i flere tiår, jeg føler meg uhyre priviligert og mer enn ydmyk for å kunne hjelpe dem fremover i livene sine.  Å kjenne at jeg nærmer meg MIN nisje, min måte å jobbe på, som er i tråd med mitt indre, er en ekte godfølelse.  Det å kunne hjelpe andre mennesker i sin mest sårbare sone, det er stort, og det gir hverdagene en ny dimensjon i behandlingene, og faktisk i forhold til mitt eget indre. 
Nå er siste pasient nettopp gått ut, og lysene slukkes etter to fullpakkede og meget lange dager. Nå er det hjem og rett i klubb... så får vi se hva min søster har funnet på til middag  

En fin tirsdagskveld ønskes deg med varm hjertehilsen Anne. 

Perfect love

En vakker dag ønskes deg med disse ord; 
"Your body is not separated from your mind, in fact, it takes instructions from the mind. Within you there is a perfect love, which is the essence of your true self. You can forget your perfection, but you cannot uncreate it." Marianne Williamson.
Hjertehilsen Anne. 

Lykkefølelse med "barna".

Søndag kveld  - og vinterferien 2014 er historie. Jeg er kommet hjem etter at vi "mellomlandet" på Slemmestad og hadde bursdagsfeiring for verdens beste svigersønn.  Det er en fryd å komme til barna sine på deres hjemmebane.  Se at det er lys i alle kroker, vakre blomster overalt og man kommer inn og kjenner på at her er det godt å være.  Underlig og inderlig å vite at om noen få måneder ligger det en liten baby også og venter hver gang vi kommer...  Det er så rart å se at ens egen datter skal bli mamma, og i dag da jeg så henne kjente jeg en klump i halsen, en lykkefølelse over å se at hvor glad hun og bursdagsbarnet var.  Tenk for en gave det er og igjen skulle få oppleve livets vakreste eventyr, bare denne gang med sine egne barn i hovedrollene. 
Nå er det kvelden her hjemme, og timeboken er fylt opp og jeg er klar for en ny uke.  Det blir en spennende uke med fortsettelse på mitt Traumeprosjekt og i tillegg mange "vanlige" timer. Jeg gleder meg, og håper du også er klar for ny uke og nye utfordringer i din hverdag. 

En god natts søvn ønsker jeg deg med varm hjertehilsen Anne. 

Med god samvittighet?

Hvorfor kjenner vi ikke på det gode med god samvittighet? 
En liten uke går så fort, hva har jeg egentlig gjort disse dagene alene "innerst og bortest" oppi fjellet?  Er det ikke rart at veldig mange av oss hele tiden måler alt vi gjør, og hvis vi ikke har "produsert" eller prestert noe konkret, kjenner vi på det igjen... da kommer det krypende; Dårlig samvittighet, tanke på alt vi kunne gjort, burde gjort, mail og telefoner som kunne vært tatt. Måkt veien ned til bilen med snorrette kanter slik pappa alltid gjorde i stedet for den noe ujevne veien opp... som jeg "bare" brukte 4 timer på da jeg kom opp!!!  Hva er det med oss som gjør at vi ikke kan si til oss selv: Anne, denne uken har du kost deg, gått inn i ditt stille rom, jobbet med idéer, gått fine skiturer med Rosso, kost deg med å være sammen med dyrene dine, lest bøker og skrevet her inne og på word. Er ikke det fint, at du kan være sammen med deg selv og ha tid til å sitte ned, nyte naturen og kjenne på glede over bare å være til? 
La oss alle jobbe med å få alle disse samvittighetsgreiene ut av systemet, la oss glede oss over gode ting som skjer rundt oss og det å være sammen med gode venner og familien. 
Og for meg nå og tenke på at en vakker liten sjel vil se dagens lys i juli, og hvor jeg kan holde henne i armene mine og kalle henne mitt eget barnebarn.  For et under.  Slik skal vi heller tenke, gi oss selv kreditt, støtte oss selv med gode ord. Og være glad for at vi av og til kan trekke INN følehornene og bare "være". 
Nå er hytta klar for innrykk, solen titter forsiktig frem og 15 cm nysne- igjen har lagt seg som et vakkert hvitt teppe på trær og bakke. Det er bare, igjen, så ubeskrivelig vakkert. 

En vakker fredag ønskes deg med varm hjertehilsen, - og med goood samvittighet fra Anne. 

Hjemlengsel.

Å vende hjem og leve med hjertet 
Hva betyr det å leve med hjertet? Når hverdagene suser forbi, vi henger med i siste liten og livet består av å følge med så ikke vi faller av, eller ut...
Å være alene noen dager gjør underverker, og tiden stopper litt opp. Og det er kun av det gode.  Tid til refleksjon og tilbakeblikk, for ikke å snakke om blikk fremover i tid, og alt som venter av det å skape, komme sammen med venner, familie, ny giv i jobben etc.
Kjenne på hva det er som man brenner for, og vil gjøre noe med her og nå... Tenk alt vi har av muligheter til å gi oss selv det liv vi ønsker, det liv vi har "krav" på overfor oss selv, og leve ut drømmene våre. Ingen andre enn MEG kan leve ut MINE DRØMMER. Så hvorfor sitte på gjerdet lenger? Kjenne på hjemlengsel? Det er på tide for oss alle og bli den vi er ment å være her og nå. Og du er den eneste som har nøkkelen til ditt liv, til ditt hjem og din sjel. 

En fin kveld ønskes deg med hjertehilsen Anne. 

Sjelens reise.

Sjelens reise. 
Sjelens reise i deg selv, kan være en lang reise, en reise som får den til å rope høyt til deg, selv om du lukker den ute av fare for hvordan livet vil bli, og hva alle rundt deg vil si.. det er jo tross alt viktigere... Men det de aller fleste av oss opplever mens dagene og årene pågår, er at jo mer du skiller deg fra din indre stemme, jo mer apatisk og likegyldig blir du, vondtene sniker seg på, ofte subtilt for så å komme tydeligere og tydeligere frem. I tillegg senkes energinivået, fordi alle cellene i kroppen din lytter til det du tenker og kjenner på.  Noen ganger kan vi kjenne på at det er akkurat som alle cellene hviner av glede, du kan kjenne det som du er fylt av et hvitt lys og du kjenner deg helt i pakt med ditt indre fordi du er tro mot det som er din sannhet.  Andre ganger, og altfor ofte går hverdagen med til bekymringer, tankespinn og problemer som ikke gagner oss det minste. Vi mennesker er fullt og helt bygget opp av energi, molekyler, atomer og bittesmå partikler som beveger seg uavbrutt. Denne elektromagnetiske energien finnes i hver eneste bitte lille celle i kroppen, den er vår livskraft. Det er faktisk den som gjør det mulig å avlese CAT- og MR-skanninger, og som gjengir vibrasjonene i kroppen, hvilket nivå vi er på. Er du frisk, er vibrasjonene høye.  Men er du stadig under press, lever et liv "utenfor" deg selv, bekymrer deg og føler at hverdagen er vanskelig, blir vibrasjonene lavere og lavere jo lenger ned du kommer i livet ditt.  Derfor er det bokstavelig talt livsviktig å komme seg opp av dette energifeltet før kroppen svarer med sykdom og likegyldighet og hvor chakraene (energihjulene) i kroppen stopper opp. Når dette skjer, stopper livsflyten i kroppen din, og cellene eldes og ødelegges raskere på grunn av de lave frekvensene. 
Cellene lytter til alt du tenker og føler. Nemlig.  Tankene gir deg visse følelser, og dersom tankene ofte er negative og lavfrekvente, gir det også følelser i kroppen som holder deg nede og over tid leverer sykdom. Det blir nesten som en gift for kroppens celler, som derved ikke klarer å mestre oppgaven med å livnære oss med kjærlighet og vitalitet. Da er det på tide, HVA er det vi kan snu i livet vårt for å komme på plass i oss selv? 
Det er igjen det enkle svaret som likevel kan være umenneskelig vanskelig. Å oppgi en del av sin tilværelse eller negative mennesker rundt en for å komme inn til sin egen sfære og være tro mot seg selv, lytte til sjelens iherdige hvisking og etterhvert roping, og TØRRE å si ja. Et ja til sitt eget liv og sin egen nye vei, et ja til sitt eget hjerte.  Det vil bli en dans hvor alle cellene er med og gjør alt for å vende tilbake til det de er kommet for å gjøre, holde oss friske, se at vi gleder oss i livet vårt.  Sjelen din vil aldri bedra deg, lede deg på blindspor, uansett hvor hinsides beskjeder du får, slik de synes der og da. Sjelen prøver å lede deg til å bli den beste utgave av deg selv med en ubetinget kjærlighet, gi deg trøst og være din støtte når du kjenner at et nytt hinder er foran deg.  Når du tillater deg selv denne nye veien til din egen sannhet, vil du igjen kjenne at vibrasjonene økes, livslysten komme tilbake, tilliten fornyes og gleden over å leve her og nå vil kjennes som boblende celledans i brystet ditt.   
Så da er det å gå inn og kjenne på hva som ikke stemmer i livet ditt dersom du kjenner igjen noe av det som her er beskrevet. Gå inn og forandre på det som ikke er bra. Og "let go" av fortidens spøkelser og gamle mønstre.  Vi skal ha det bra, vi skal ta plassen vår, vi skal SKINNE!  
En solskinnshilsen fra et vakkert vinterlandskap i strålende sol. Nå er det blå-smøring av skiene og potevotter på Rosso, så er vi klare. 

En vakker tirsdag videre ønskes deg videre. 

Å stå opp for deg selv!

Å stå opp for deg selv! 
Det er som jeg bobler over  Bilen er oppe av grøften, Rosso og jeg har gått en nydelig skitur i halvannen time i strålende sol og nesten ikke vind, og det er helt lyst til 17+. I ettermiddag var det rene Blåtimen mens rosa himmel og blågrå skyer pyntet Jotunheimen og fjellene rundt meg. 
Tankene snurrer rundt i hodet, det er mye som skjer og planer som luftes i store diskusjoner med meg selv.  Men så kjenner jeg at alt jeg jobber med, handler om VALG.  De valgene vi alle gjør i livene våre, valg vi gjør hvert sekund vi lever på denne planeten i dette livet. Det er som jeg kjenner at den røde tråden i mitt virke, er å hjelpe mennesker til å se sitt eget potensiale, sitt eget mesterverk i form av å være den personen de egentlig er og ta de valgene for seg selv som gjør at de kan leve sitt liv i sin egen sannhet.  Vi er alle påvirket av omgivelsene rundt oss, og de er sykt sterke.  Familie, venner, utdannelsesretning etc. Vi er så ufattelig bundet til det systemet vi er født under, nemlig og skulle prestere og gjøre det "alle andre" gjør. Jeg har sett gjennom så mange år på klinikken min at spesielt unge mennesker og kvinner mellom 35 og 50+ møter veggen fordi de ikke har lyttet til sitt indre, til den stemmen som ber de om å gjøre en snuoperasjon i livet sitt, gå inn på sin nye vei og følge hjertet og dypet av sjelens sterke røst.  Det gjør at mange mennesker kommer opp i dype konflikter fordi de rives mellom det etablerte samfunn rundt seg og sin sjel.  Svært mange mennesker som havner i denne kategorien, er mennesker som utad er godt fungerende, de er flinke og godt likt, snille og kloke.  Men- de har ofte en iboende konflikt inni seg... på den ene siden gjør de alt som "snille piker" er ment å gjøre og etterleve, mens de inni seg kjenner på en sterkere og sterkere rastløshet, indre uro, de føler indre irritabilitet og sinne, og så kommer depresjon og videre energimessige svakheter som ender med sykdom. Dette er en sterk påstand, men dette er en utvikling jeg har sett i klinikken min gjennom alle disse 12 år, og som blir sterkere og sterkere. Og det er, ikke minst noe jeg selv har kjent på min egen kropp.  Det som disse kvinnene tilslutt ender med i første omgang, er at de lukker hjertet sitt for seg selv og så overfor verden.  Det betyr likegyldighet og flukt som da kjennes som den enkleste vei, da slipper de jo å kjenne inn. Og dét er jo godt.  ELLER? En utvikling som dette betyr en stagnasjon i personen som kan gi store og etterhvert dramatiske følger, fordi de kun lever på "overflaten".
Ikke i pakt med sin sjel og sin egen sannhet. 
Å føle seg som en fange i sin egen virkelighet er uttrykk som ofte brukes, den friheten de lengter etter i seg selv er så fraværende og synes uoppnåelig, derfor er det lettest å "stenge av" for alle følelser og bare la seg drive med.
Hver eneste dag er Livet. 
Hvorfor lytter vi ikke? Hvorfor tør vi ikke følge vårt indre kompass? Hvem og hva er vi egentlig så fryktelig redd for? Tenk å ta en sjanse da... og selv kunne observere hva som skjer på første rad?  Hva og hvor mye har du å tape på å følge ditt lys for at du skal skinne og da gi ditt sterke lys til alle rundt deg? 
START I KVELD og let etter små tegn hver dag som leder deg på din egen vei. 
Hva har du å tape- egentlig? 

Varm hjertehilsen Anne. 

Frykten som veiviser.

God morgen alle sammen.   
Første morgen med rosa fjell rundt meg, mon tro den sjeldne solen kanskje vil titte frem og gi oss en uforglemmelig dag. For hjemme er det lenge siden jeg så den titte frem.
Å være alene sånn som dette, gjør at tankene kan flyte og man går i en egen modus som er avslappende og maner frem glede inni meg. Likevel kommer det frem andre tanker som jeg går og funderer på, og i går på vei opp hit i bilen, hørte jeg på en lydbok hvor Frykt var tema. Det er et ord som de aller fleste mennesker ikke kjenner som positivt, inklusiv meg selv. Men- i de siste par årene har jeg fått et litt annet forhold til dette ordet, for vi kan også VELGE å se på det som et ord som trigger oss til å handle annerledes. Frykten er egoets fremste verktøy, og egoet bruker dette verktøyet for alt det er verdt.  Men hva om hver og en av oss møtte frykten med et vennlig ord, personifiserte den og spurte den hva den vil oss nå- igjen.  Tenk på det, det er en fantastisk måte å komme videre i livet på, og du vil faktisk kunne minimere frykten ved å "snakke med den". 
Slavetidens Amerika var en grusom tid på alle måter, og den måten slavene ble behandlet på, vekker gru og fryktelige følelser for oss alle. Likevel, hos disse sterke menneskene, kom det frem Negro Spirituals, sanger som de laget og sang for å kunne klare å overleve. Hvordan i alle dager var det mulig når frykten for eget liv og separasjon og salg familien deres var hverdagskost? Ufattelig å tenke på. Men ved å synge disse sangene, ble de fylt med en uforklarlig kjærlighet til noe høyere enn dem selv, en kjærlighet som gjorde at mange overlevde. De fikk en uant styrke i sitt innerste. De hevet sine egne frekvenser ved sangen som løftet dem, bokstavelig talt.  Frykten og den mishandlingen de opplevde i hverdagen, fikk en annen dimensjon ved at de ble løftet innvendig via sangene de sang. Det viser at vi har mange måter å overvinne frykten på, og at det er opp til hver og en av oss å ta tak i livet vårt og velge en ny vei, en vei hvor vi parkerer frykten og lar den stå igjen i det krysset hvor vi velger vår nye vei inn i vårt nye kapittel i livet vårt.  Jeg sier IKKE at dette er lett, det kan være så vanskelig og kjennes uoverkommelig, men tenk om vi sammen kunne jaget frykten på dør i livene våre, og heller velge det gode for våre liv.  Og det er mulig, om vi jevnt og trutt øver og oppriktig ønsker å komme ut av vårt gamle mønster. 
Så denne uken har du en utfordring fra meg; Når du kjenner at du blir urolig, kjenner at frykten kommer krypende eller kaster seg over deg, da setter du deg ned, ber den lytte og forteller den hva du mener og ber den om å dra dit den hører hjemme, nemlig UT av livet ditt. Snakk med den som en venn, med respekt og vennlighet, men bestemthet. 
Og- opplever du noe spennende som du kan tenke deg å dele på facebook-siden min eller sende meg på mail, er jeg takknemlig.  Tenk på alle vi kan hjelpe ved å dele denne mørke siden hos mange mennesker slik at alle ser at det er et håp.  
Å se på frykten som veiviseren i livet ditt, kan gi deg en masse nye spor som blir spennende å følge. 

En vakker mandag ønskes deg med hjertehilsen Anne.