Glimt fra travel høst i Buddhas verden.

"Nestsjefen" og vår kjære venn i munkeklosteret
Wat Pho i Bangkok.

Hele 4 uker i Asia, hvorav siste 12 dager i "klosteret mitt" Sathira Dhammasathan i Bangkok og i munkeklosteret Wat Pho i Bangkok samt besøk i to andre munkeklostre på landet godt utenfor storbyen.
Å bo i kloster, er en helt spesiell opplevelse, og i mitt andre år i dette vakre klosteret, har jeg nok en gang vært med og gjort unike ting, derav gått morgenturene med nonnene for å samle inn mat... 

Å gi med hjertet, ta i mot med hjertet... <3
Med nonnenes bare føtter for bare få uker siden, gikk jeg nå som i fjor med nonnene på deres morgentur for å be om mat. Samme veien i år som i fjor, de samme utrolig fattige menneskene som hver morgen gir av det lille de har, ferdig laget mat, eller ting de har kjøpt og gir bort. Og takken de får er en bønnesang der de tar av skoene, faller ned på kne med hendene sammen og lytter og tar imot sangen. :)
I vår del av verden har vi ingen mulighet til å kjenne inn på dette, og det gjør et uutslettelig inntrykk på meg hver gang jeg får være med. Og når vi på tilbakeveien stopper og deler ut en del av maten til de to søsknene som har enda mindre, til den blide og takknemlige konen som feier gaten, til en som står sliten inne på et fortau og til den meget gamle og ensomme damen uten ben på "sykehuset", og som siste år har kviknet til fordi nonnene kommer hver morgen og ber for henne og gir henne litt ekstra mat, ja da er tårene i flyt nedover kinnene mine. Nettopp denne tenkemåten og denne måten og gi andre før man selv forsyner seg, var Venerable Mae Chee Sansannées tanke og hennes oppvekst fra hun var liten. Moren sa alltid: "Vi gir den beste risen til de som ikke har, og så spiser vi det som er tilbake".
Og det er vakkert å få være en del av denne hverdagen og bli minnet på hvor heldige vi er som bor i Norge. Eller er vi ikke det? For hvor finner vi lykken? Utenpå eller i vårt indre? Er vi flinke nok til å dele, dele både hverdagslige ting, og ikke minst kjærlighet til vår neste??? Et stort tankekors for meg. <3

Å gi bort maten vi nettopp har mottatt av de fattigste av de fattige, det er en stor og varmende opplevelse. 

Disse to barna får mat av nonnene hver morgen på vei tilbake til klosteret. 

Bare føtter på morgenrunde for å samle inn mat. 

På vei...