Takknemlighet...

Endelig titter solen frem mellom skyene og høstfargene med snekledde Jotunheimen speiler seg i et vakkert lys før mørket igjen senker seg over oss. En litt rar dag med følelsesregisteret i mange modus. Etter siste gjøremål inne før vinteren setter inn, har jeg skrevet både i boken min her, og på den nye bloggen min. Det kjennes litt rart, å skrive noen av de ting som har ligget på hjertet så lenge, men er vanskelige å sette på papiret. Godt med en liten fjelltur og lufte hodet etterpå. Men det er jo så mange tanker som snurrer i hodene på de fleste av oss, og når man ser de på papiret, gir det litt blandede følelser. Men så er det slik at jeg er ganske sikker på at mange av oss går med mye av det samme inni oss. Da jeg gikk turen min, kom stemmen min og så sier han; Hva med Takknemlighet, hva vil du si om det, dét er viktig det! Jeg stopper opp og gir han et lite alvorsord. Visst er jeg takknemlig, men alt kan jo ikke stå på samme side og i samme stund. Jo, men takknemlighet er også et nøkkelord repliserer han.. og ja, det er jo sant.
Å være takknemlig for at jeg sitter her på hytten min og skriver med en glad og mett Rosso ved bena og Bella som etter å ha mjauet seg nesten hes etter middagsmaten, endelig har fått ro og ligger rett ut i køyesengen, alle vinduer er vasket, alle utelykter er skinnende blanke igjen, solen er kommet nå, rakørreten i går og fårikålen i dag har smakt supergodt, stearinlysene smiler, kvelden er ung, og jeg kan fortsette min ferd i tanker og tid her oppe. Vi har alle så mye å takke for, men husker vi på det i vår travle hverdag? Det ér viktig å sette pris på de små ting i livet, lære seg å se etter de små, men desto viktige ting. Et smil, en hyggelig tilbakemelding, et vakkert bilde som snakker til deg, en tur i fjellet med fuglelyder og små bekkefall, en koselig kommentar her inne på fb, alt av sånne småting er viktige for oss mennesker, vi må ikke glemme dette. Og når vi er takknemlige, åpnes også hjertet ditt for mer av det som gir positive bølger i oss. 

En god lørdagskveld ønskes deg med hjertehilsen Anne.
- og når du legger deg i kveld, ikke glem å takke for i alle fall 3 fine ting som har skjedd deg denne siste lørdagen i september 2013. 

Mitt lille barn.

                                                Så hvem er jeg egentlig? 

Jeg har snart levd i 55 år, det er 5 år siden storstilt feiring og jubel. 
Å bli 50 var helt ok, men 55... på vei mot 60, det er en helt annen sak. 

En barndom hvor dyrene var blant mine beste venner. De gav meg en trygghet jeg ikke fant andre steder. Gamle Ami, vår første boxer var en hjertevenn som kom inn i vårt hjem rett før meg. En lillesøster etter 2 1/2 år og så var familien komplett. Mamma & pappa, to barn, hund, stasjonsvogn og et lite "Hans og Grethe"- hus i Tyslevveien. Trygge rammer. 
Allikevel mye uro som gjorde at det ble en frykt inni meg som aldri helt slapp taket.  
Hvem var jeg oppi alt dette, hvor var min plass og hvilken vei skulle jeg velge? 
Jeg lærte raskt og bli stor og ta ansvar. Samtidig var jeg sammen med venninner og brukte masse tid hos Edwin Thorson på rideskolen på Ekeberg, der hans datter Thuva var mitt store idol med Cheerio, en vakker stor mørk grå schimmel som jeg var helt forelsket i. 
Dyrene var for meg en trygghet, de kunne jeg snakke med og få trøst av. Selv kan jeg huske de små grå billene i haven som jeg kunne sitte og studere, hvem var de, hvorfor var de så mange og hva gjorde de egentlig? Maurene som jobbet iherdig for å bygge store flotte maurtuer i skogen. Jeg var og er fremdeles i dag fascinert av alle de minste små som vi ikke alltid ser der vi setter foten. 
På skolen var jeg alltid stille, og gjorde aldri gale ting. Foruten én ting; jeg kom ofte for sent når det regnet... jeg skulle redde alle metemarkene som hadde vært så utrolig dumme og  krype opp i veibanen slik at de ble overkjørt. De ble reddet ut av veien, og jeg kom for sent... dryppende våt. 
Og når pappa skulle på sine årlige lakseturer til Rauma, da gikk jeg ned i haven dagen før og gravde ut alle metemarker jeg kom over i komposthaugen, la de varsomt ned i en bolle med litt jord og lurte meg inn i nabohaven under en busk der de kunne finne nytt bo og slippe å ende opp som mat til en laks som selv skulle ende sine dager. 

Å kjenne på tallet 55 er kanskje ikke så veldig alvorlig, men vi har jo lov å gjøre oss en del refleksjoner når vi er voksne. Alle har vi drømmer om ting vi skulle ønske at vi hadde gjort, men som fremdeles står ugjorte. Vi har alltid unnskyldninger, vi har ikke hatt tid, vi hadde ikke penger, vi måtte prioritere annerledes, og vi kan skylde på foreldre og familie ellers. MEN alle disse tingene er helt uvesentlige, fordi det er kun oss selv som kan våge, tørre å hoppe inn i drømmen vår og realisere det som ligger i oss.
Så hvorfor er det så mange som ikke gjør det? 
Ordene Accept & Forgiveness er blant de viktigste ordene for meg. Det å akseptere at tingene er blitt som de er og at vi selv alltid kan gjøre noe med dem, det er en stor erkjennelse. Også tilgi det som var vanskelig, de som såret oss og som var med på å gjøre at vi kanskje ikke fikk til det vi ønsket der og da. Å tilgi er et nøkkelord som er vanskelig, men helt nødvendig for å komme videre i livet sitt. 
Alle mennesker gjør så godt de kan ut fra sine premisser og sitt ståsted, og det gjelder også oss selv i forhold til våre egne barn, familien ellers, til venner og til oss selv. 
Når man er ung, er det ikke like lett alltid å lytte inn, selv om vi får en indre veiledning. Det kan føles fremmed og merkelig, og det er lett å bare legge det tilside og gå videre. 
For meg som har hatt stemmen min med meg siden jeg var liten, har jeg alltid lyttet, men ofte tenkt at dette er jo bare innbilning, bare tull. I dag vet jeg at stemmen min alltid har vært med for å støtte, trøste og hjelpe meg. Og i dag er han mer ivrig enn noengang og kommer med beskjeder nesten hver eneste dag. 
Han viser meg hvem jeg er innerst inne, han støtter og heier, mens egoet klorer seg fast på skulderen og gjør alt for å opponere. 
Og hvem er jeg- innerst inne? 
Det indre barnet i meg som skriker etter å bli hørt, den lille piken som ble født i 1958 og som hele livet har snublet og falt, reist seg igjen og gått på. Den lille piken som har blitt oversett til tider og som har kjent på frykten; frykten for ikke å gjøre alt bra nok, frykten for ikke å bli likt, frykten for ikke å være flink nok på skolen, deretter i jobb, som mamma og som venninne og venn. Hele tiden har "lille Anne" prøvd å komme gjennom for å fortelle at alt er bra, men hele tiden har hun blitt stoppet av "store Anne" som har avfeid henne. 
Svært mange av oss har det slik og har vært gjennom alt dette, hvorfor kan vi ikke lytte og nære det lille barnet i oss, gi henne gode ord, oppmuntre og nære henne med positiv energi? Gi henne kjærlighet og tillit for å komme videre!

TILLIT er også et nøkkelord som er helt nødvendig å ta inn over seg hvis vi skal klare å få til det vi ønsker. Tillit skapes ut fra det å være i pakt med seg selv, sitt indre barn og overgi seg til at alt er bra. Er alt bra da? Det er det opp til hver enkelt av oss å svare på. Men vi er ikke kommet hit for kun å streve, vi er kommet hit for å skinne. Skinne for å gi av oss selv, det beste i oss til oss selv og til alle rundt oss. Løfte i flokk slik at flere kan få det bedre. Kjenne innover og finne ut hva som er kjernen i det vi ønsker å jobbe ut fra og jobbe med. 
Det kan høres enkelt og naivt ut, men det å følge sitt hjerte, sitt eget hjerte og bruke det som kompass i det livet vi ønsker å leve, det er helt essensielt. Å ta med hodet er selvsagt en nødvendighet, men det er så viktig at hjertet er sjefen. Hvis vi hele tiden går på akkord med det vi innerst føler og kjemper mot, blir vi til slutt syke. Sjelen roper etterhvert til oss, og DA er det varsko og fare på ferde. 
Og tenk så heldige vi er alle sammen som har kropper som er så friske og oppegående at de snakker til oss ved sitt indre språk. Mavefølelsen tar aldri feil, synd, men veldig sant. Det har du sikkert opplevd mange ganger. Det har i alle fall jeg. 
Og for hver gang du lytter og følger hjertet, desto sterkere blir din indre veiviser som gjør at du tar de riktig valgene for deg og dermed får et bedre liv og et stadig mer åpent hjerte som fanger opp sterkere og videre.

Jeg håper du lytter innover, enten du er 15, 35, 55 eller 75 år. Det er aldri, aldri for sent!

                                                              Hjertehilsen Anne. 

Clarity.

Clarity...

Fredag kveld etter en vakker strålende høstdag som har blitt brukt til vindusvask på eldgamle vinduer med kitt, drømmejobb... Men så fine de kan bli med, etter å ha blitt pusset med gammeldags pusseskinn Litt rart det med vindusvask, jeg føler nesten at jeg får renset ut i toppetasjen min ved å vaske vinduer. Det blir så klart.. alt blir liksom litt klarere mentalt. Litt synd da og komme hjem på søndag til et helt hus hvor Nylonvasken roper på meg fra vaskerommet.
I dag har jeg møtt å ordet "Clarity" hele tre ganger i tre ulike situasjoner. Det er for meg i disse dager ett av de viktigste nøkkelordene i livet mitt. Vi har alle så mange agendaer, vi vil være på flere steder samtidig uten at vi klarer å fokusere fullt og helt på det målet vi har satt oss og drømmer om. Det er så mange snubletråder og blindgater for å komme frem til vårt eget mål og gå for det. Og igjen stole på sitt indre, stemmen som ikke lyver, men viser vei dersom vi tør og stole på den. Alle har vi drømmer, og når drømmen ikke gir slipp, MÅ vi ta den på alvor.
I morgen blir det en lenger tur med Rosso, så er det å la fjellet i sin vakre skrud gi beskjeder- hvis jeg klarer å lytte. Og skru av antennene fra Ego, be han dra på høstferie et annet sted mens jeg kan nyte gode dager oppe på mitt Fjellskatt.  

En god fredagskveld til deg.
Varm hjertehilsen Anne. 

Healeren Zarathustra til Norge 7. oktober.

Healeren Zarathustra kommer snart! 
7. oktober kommer den renommerte persiske healeren Zarathustra fra USA til Norge. Han vil reise rundt i landet på helge-workshops foruten at vi på min klinikk vil fortsette våre kjempepopulære Magic Wednesdays som er fra 18.30 til 21.30. Disse kveldene er det kun plass til få mennesker, så dersom du ønsker en kveld med Zarathustra med individuell oppfølging, er dette en glimrende anledning. Kvelden koster kr 600.- som betales undertegnede ved påmelding, og starter 16. oktober hos AKI Akupunktur i Akersgaten 67. Påmelding bes sendes min gmail; veieninntilhjertet@gmail.com Dette ligger under min helt nye hjemmeside hvor jeg hele tiden vil gi siste nytt på Zarathustras besøk her i Norge og hvor jeg vil legge ut hans reiserute i løpet av kort tid. Vi vil også være på Alternativmessen på Lillestrøm. Påfølgende helg nov/des. er det helgeworkshop hvor vi allerede har fått en del deltagere. Ved tidlig påmelding koster helgekurset 1900, (ord.pris er 2400.-) Så følg med her inne, på hans egen side her inne og på min hjemmesidewww.veieninntilhjertet.blogspot.com
Håper å se deg i løpet av hans 2 måneder i Norge.
Varm hjertehilsen Anne. 

God morgen.  
Så mange tilbakemeldinger på min siste blogg på fb og på mail i går, tusen takk. Det er tydelig at disse tankene om å kjenne inn, treffer mange av oss. Men som flere på fb og på mail til meg, det ER vanskelig. 
Ja, det er klart at det er vanskelig, for det handler om å lytte. Lytte til det kroppen din forteller deg, lytte til beskjeder som kan være både vanskelige og som kan være ubehagelige å ta tak i. Men er det ikke fantastisk at vi alle har en kropp som har et indre som gir oss anledning til å gå i riktig retning. Det er så altfor mange som går på autopilot i livet sitt. Og når vi engang er på tampen av vår livssyklus her nede, tenker gjennom livet vårt, tror jeg mange av oss vil tenke; Hvorfor i alle dager prøvde jeg ikke? Hva stoppet meg? Hva hadde jeg å tape på å prøve? Vi er alle sammen redde for det ukjente, meg selv inkludert i høyeste grad. Men det er så viktig å lytte OG handle dersom de samme beskjedene går igjen over tid, da er det "alvor".  
Er vi ikke heldige da, som har denne indre veiviseren, et indre kompass i livet vårt- som er ekte og ikke viser feil?? Og ja, beskjedene kan være vanskelige å ta stilling til, de kan irritere deg eller få deg til å gråte, eller de kan få deg til å lette, gi deg en boblende glede midt i Solar Plexus hvor kontrollen din sitter... Vise deg en ny retning i livet, en ny idé...
Så da er øvelsen i dag og lytte inn og se om du får en tanke, en idé eller en gjennomgående beskjed...

Lykke til med hjertehilsen Anne. 

Å ta steget inn av hoveddøren og lytte... til deg selv!

Å ta steget inn av hoveddøren og lytte. 
Enda en vakker høstdag er over oss, og det er bare å nyte disse dagene.  Men klarer vi det egentlig? Vi er våkne ca 110-120 timer i uken. Hvordan bruker du og jeg disse timene? Klarer vi å se alt det fine rundt oss, se hvor heldige vi er? Vi jager mye rundt med følehorn i alle retninger mens nakker og rygger skriker av smerte på grunn av arbeidsstillinger og øyne som tvinges til en skjerm med bokstaver og tall i tusenvis i løpet av en dag. Diabetes og overvekt øker fra barneår av, barn leker jo ikke mye ute lenger, de kjøres til skolen, og vi spiser usunt og uregelmessig. Antall mennesker som nå er depressive, overgår alle tall fra tidligere, og antidepressiva skrives ut oftere enn noengang, uten at mange får beskjed om hvordan det er å komme av disse brannslukningsmedisinene. Tenk om vi kunne gå inn i oss selv, finne ut hvem vi er og hva vi ønsker for oss selv og våre nærmeste. Kjenne på alt det fine vi har rundt oss, støtte hverandre i vanskelige tider og gi oss selv ros og gode ord hver kveld, mens vi hver morgen ber om å få en fin og meningsfull dag. Vi er alt for mange som går og ikke har det bra, og ikke helt vet hvem vi er og hva vi står for. Og da er det ikke fine klær og dyre smykker jeg snakker om.
Nei, det er rett og slett det å gå inn hoveddøren i sitt eget sinn, sitt eget hjerte og ta en alvorsprat med sjelen og høre hva ditt egentlige og ekte jeg har å si til alt du står i.  Og for kunne komme inn der og hilse, MÅ vi faktisk sitte i ro i eget selskap eller ta med oss sjelen på en tur i skog eller fjell og lytte inn. Vi er jo kommet hit for å ha det bra, ikke for å være stresset, syke og deprimerte. ALLE får vi våre prøvelser, noen mange, andre få, men slik er livene våre. Å kunne åpne inn til oss selv, vil veldig ofte klarne det som synes uklart, og vekke følelser og idéer som vil bringe oss fremover i stedet for å fortsette i samme spor. Så da er det bare å gjøre det da... 
En varm hjertehilsen fra Anne.   

E liten hilsen fra meg til deg der ute.

Så er videokameraet innviet, og jeg håper med denne lille hilsen at du har lyst til å følge meg her inne. Jeg vil legge ut intervjuer av mennesker som løfter deg og meg, mennesker som gjør at vi alle får en bedre hverdag.
Tirsdag skal jeg ha mitt første intervju, og flere står for tur.
Og- kjenner du en som passer inn i dette hjerteprosjektet, send meg gjerne en mail; veieninntilhjertet@blogspot.com

Jeg gleder meg til en spennende og morsom tid fremover.



En fin kveld ønskes deg med stor hjertehilsen fra Anne.

 

 

Klar for første intervju i morgen!

I morgen bærer det av sted til mitt første intervju som skal ligge på denne siden. Alle intervjuene vil ligge under siden intervju på denne hjemmesiden. I tillegg vil de bli lagt ut på min facebook-side Veien inn til hjertet so i dag har passert 1500 likere. Jeg er kjempestolt og utrolig glad, og gleder meg sånn til å fortsette i dette spennende terrenget med å skrive og lage intervjuer som kan gi andre mennesker håp & tro på at de også kan klare det de vil i livet sitt. Kanskje få små hint som gjør at den siste brikken i puslespillet deres faller på plass slik at de kommer dit de ønsker. Å være med på å løfte andre mennesker til der de hører hjemme vil for meg være en så viktig bit av min jobb, og jeg håper dere vil være med meg på reisen.
Og som jeg har nevnt før og vil nevne igjen; Kjenner du en som passer inn på siden min og kan løfte andre mennesker ved å fortelle om seg selv og sin vei frem mot et mål de har sett for seg, latt seg lede av drømmen de hadde som barn og nådd sitt mål og hvordan de tenkte og fikk det til, ja, da er det bare å sende meg en mail på veieninntilhjertet@blogspot.com, så tar jeg kontakt.
Eller er DU denne personen, så ikke nøl med å skrive til meg.

En god ettermiddag ønskes deg med hjertehilsen fra Anne.

Stolt og glad!

Tusen takk.
Jeg er stolt og glad over alle dere som har vært inne på siden min her i dag.
Det er litt skummelt å tråkke opp en ny sti i livet, men utrolig spennende.
Jeg gleder meg over å ha mitt første intervju i boks, og førstkommende tirsdag vil jeg intervjue en utrolig vakker sjel som har betydd mye for mange i jobbelivet, deriblant meg.
Jeg gleder meg til å fortelle dere via henne hvor mye en jobb vi trives i kan bety, hvor mange hun gjør glade, og hvilke følelser hun har ved siden av den ydmykheten over å få lov til å jobbe med det hun elsker mest.
Det er slike historier jeg vil legge frem. Mennesker som jobber med hjertet, som genuint ønsker å hjelpe, som lykkes i å løfte andre fordi de er den de er.
Kjenner du noen, eller er DU denne personen?
Send meg en mail, så vil jeg kontakte deg omgående; veieninntilhjertet@gmail.com
Vi trenger mennesker i hverdagen vår som løfter seg selv og dermed også andre til å ha gode liv i hverdagen.

En trygg og god natt ønskes deg med stor hjertehilsen fra Anne.

Da er jeg igang her inne...

... og jeg gleder meg enormt til å jobbe med denne siden som vil inneholde mange fine ting som jeg har av prosjekter, intervjuer...  og ellers tankespinn, kurs & info med den persiske healeren Zarathustra fra Sedona/LA og mye annet.
Mitt første intervju skal jeg ha på tirsdag, og jeg gleder meg enormt. Skummelt, spennende, glede, sommerfugler i maven, alt på en gang.
Å få lov til å gjøre noe av det man brenner aller mest for, betyr så mye. Og når ukedagene kan fylles av glede over å gjøre det man liker aller best, i mitt tilfelle behandle pasienter med nåler, lys og frekvenser ved siden skriving, foredrag og intervjuer, ja da er det lykke.

Intervjuprosjektet mitt skal handle om nettopp dette, å finne frem til oss "vanlige" mennesker som jobber med hjertet som vårt viktigste verktøy i verktøykassen. Å SE den personen du behandler, den kunden du ekspederer, de gjestene som du har på bord 11 på restauranten din.., være den læreren hvor du kjenner at du bryr deg genuint og vet inni deg at elevene dine vil huske deg for den du var ikke bare faglig, men som støttende, omsorgsfull og full av glede. Å vite at du i jobben din løfter deg selv hver dag ved å løfte de rundt deg, det er en utrolig gave.

Hvis du vet om noen du kjenner som kan være med å bryte vei inn i dette hjerteprosjektet mitt, er du velkommen til å sende meg en mail på veieninntilhjertet@gmail.com
En på jobben, en i vennekretsen, en sjef, en innen den idretten du er i, en som bare er der....

Kanskje er du selv denne personen som vil vise din vei og gi andre inspirasjon??
Da håper jeg du sender meg en mail her inne.

En stor og varm hjertehilsen Anne.

 

 

Dagdrømme

Å dagdrømme, kjenne på hvilke tanker som får fjærene til å bruse, hjertet til å banke og kinnene til å rødme... Mange mennesker bærer på en vakker drøm, en drøm om å gjøre alvor av noe man hele livet har kjent på, men som man ikke tør å sette ut i livet. Frykt og redsel for og mislykkes er ofte hovedgrunnen til at vi trekker hodet innunder armen og utsetter gang på gang. Men hva med den dagen vi er blitt for gamle, hvilke følelser sitter vi med da? Jeg er så sikker på det svaret, og svaret gir seg selv; Hvorfor våget du ikke, hva var du så redd for?
Hvilke drømmer har du for deg og ditt liv? Hva er det som stopper deg i å gjøre det du lengter etter? Vi er straks på vei inn i siste 3 måneder av 2013. Det er enda tid for å ta tak i drømmen, rekke ut hånden og si ja takk. DO IT!  

Hjertehilsen Anne.