tirsdag 26. november 2013

Har du lagt din siste brikke?




Så er tirsdagen inne i historieboken for oss alle. En meget aktiv, krevende og flott dag med klinikken, masse telefoner og mail og til slutt en nydelig stund med Janet hvor hun fortalte sin historie og vi hadde en fin meditasjon. Tusen takk til dere som kom i kveld og gjorde kvelden til den fine stunden vi hadde.  Det å kjenne på å ha så gode personer i klinikken, gjør at klinikken løftes flere hakk opp i frekvenser, og det er en spennende og utrolig prosess som jeg er så glad for å være en del av. Det er virkelig så spennende alt med frekvenser, de er virkelig til å ta og føle på, det kan gi meg et kjempekick, men kan også dra meg boms i bakken.  Hva frekvenser gjør med oss, kjenn etter selv denne uken. Hvem løfter deg og hvem drar deg ned...  Hvilke tanker og følelser har du, kjenn hva de gjør med deg. MEN- IKKE la de dra deg utfor stupet! Du eier ikke dine tanker og følelser, de bare kommer og går. Kan du klare å se det, er du langt på vei til å leve mer i nuet. Da kan vi distansere oss , slippe opp på bekymringene og kjenne på det å leve livet vårt med hjertet. Takk for en fin dag.  Jeg er så utrolig takknemlig for alt jeg opplever gjennom klinikken min, mine pasienter, og mine læremestre i hverdagen. Alt vi opplever, alle hindere og alle mennesker vi møter, er på hver sin måte en brikke i puslespillet slik et vi vil se det store bildet til slutt og følge vår egen vei. Å finne den siste brikken, er en skattejakt, men nå vet jeg at jeg er inne på min egen vei, en vei etter 55 år på søk, nemlig i Hjertet, mitt EGET Hjerte. 
Godnatt til dere alle med varm hjertehilsen Anne. 

tirsdag 19. november 2013

Hvorfor er vi kommet hit?

Hvorfor er vi kommet hit?  Er det slik at vi alle har en innebygd mission i forhold til hva hver og en av oss skal utrette?  Hva vi skal lære? Hva vi har som oppgave mens vi vandrer rundt her? Eller er vi kommet helt tilfeldig hit mens vi tar dagene som de kommer uten å reflektere noe særlig over det? 
Det som kanskje er mest spennende, er at ingen av oss kan sies å ha det rette svaret. Alle må vi selv kjenne etter og finne ut hva vi ønsker med livet vårt, og gå den veien som for hver av oss er den riktige.  Hva som er riktig, må bli opp til oss selv og i tråd med den vi innerst inne er. Og hva om vi ikke alltid får det til å stemme, det å være den vi er her og nå, og kjenne på en eventuell annen "person" inni oss som roper lavmælt og gjentagende om at vi skal se ham/ henne for den vi faktisk innerst inne er. 
Det er så mange mennesker som kjenner på at de er "delt i to" på en forunderlig måte. Mennesker som føler seg annerledes, føler at de ikke passer inn, hverken blant sine egne familiemedlemmer eller blant venner. De klarer ikke å fylle seg selv og kjenne sin egen kraft fordi de ikke finner plassen sin i dette livet. Det blir et tomrom, som i ytterste konsekvens kan føre til at mange fyller livet sitt med stoff, alkohol, misbruk og et liv på rømmen. Ofte er dette en skrikende indikasjon på at det er noe galt nederst i bunnlinjen, men som ikke lar seg reparere i en fart, fordi det faktisk er sjelen som er den sårede part. For de aller fleste, er ikke dette tema, men heller følelsen av utestengelse, ensomhet, og et liv i bekymring og dyp følelse av utilstrekkelighet og "separasjon".  Å kjenne på at man ikke hører til fra man er liten, er ingen god grunnmur å bygge videre på. Grunnmuren skal være stødig uten sprekker, den skal tåle et helt liv og den skal stå rak livet ut.  Å kjenne på at man vokser opp uten å føle seg trygg i sitt eget miljø, er for de aller fleste en vanskelig oppgave, og det trengs en sterk ryggrad for å bære det. Å kjenne innover i sjelen og snakke med den og oppmuntre den, er så viktig, så avgjørende for å nå det å bli seg selv med hele seg. Først da har vi mulighet til å utvikle oss videre og gå den stien som vi er ment å gå, gjøre den livsoppgaven som ligger og venter på at vi er klare.  Klare for å fylle drømmen vår, fylle vår oppgave som er gitt oss i dette livet og være tro mot oss selv idet vi er forent med vårt høyere jeg, eller med vårt innerste i vår egen sjel - i vårt eget skattkammer.  
En nydelig tirsdagskveld ønskes deg med hjertehilsen Anne. 

mandag 18. november 2013

Hvilke farger...

Hvilke farger velger du for deg selv i dag? 
En ny dag med alt av det den inneholder, nemlig en bunke med blanke ark som vi hvert minutt kan farge slik vi ønsker.  I dag ønsker jeg mye for min dag, som blir travel. Og jeg håper at når jeg entrer spinningsykkelsetet klokken halv åtte i kveld, kan jeg puste ut og tenke på dagen som både en fin og glad dag, tross en del utfordringer. Og det er jo utfordringene som får oss til å vokse, utvikle oss i riktig retning. Og de får vi gjennom hele livet helt til vi lærer. Hver eneste tanke vi tenker, hvert ord, enten det er inni oss eller verbalt, så reagerer kroppen vår. Så det er om å gjøre å vinkle ting positivt, kjenne på at hvert hinder vi hopper over, er ett steg nærmere mål, nemlig og tørre å være oss selv, tørre å si nei, tørre å si JA til oss selv selv om det kan kjennes umulig innimellom. Å ha passert midtveis i livet++ , er også en del av dette. Vi har på en måte en ny sjanse, en sjanse til å være i oss selv, tørre, og bli den vi er ment å være.  Alternativt kan vi fortsette å klore oss fast til fortid og dramaer som vi har gjennomlevd. NEI, nå er det å se fremover, si ja til nutid, og kjenne på hvor godt det er å stå i egen kraft, stå opp for oss selv og leve vårt EGET liv, ikke alle andres. Å steppe inn i sin egen styrke og vinke et endelig farvel til frykten, det må være et mål. Å leve i et Fright-Flight-mønster som så mange gjør i dag, er trist.  Så kjenn etter i dag, hvor er DU i livet ditt, hva kjenner du på når du leser dette, hvilke forandringer kan DU gjøre som er gode for deg og ditt liv?  La oss leve mer slik at vi kan kjenne på mer passion, sterkere "mening" med livet og mer opplysthet i oss selv som kan få oss alle til å skinne enda sterkere og klarere. Hvilke farger vil du gi dagen din i dag?
Stor hjertehilsen fra Anne. 

torsdag 14. november 2013

Å la ditt eget lys få skinne...

Å la ditt eget lys få skinne... 




Marianne Williamson har et sitat jeg er veldig glad i; " Det vi er aller mest redd for, er ikke at vi er utilstrekkelige, men at vi er utover alle grenser sterke. Det er vårt eget lys, ikke mørket, som skremmer. Vi spør oss selv hvordan vi kan innbille oss at vi er glitrende, praktfulle, pene, talentfulle og fabelaktige. Men hvordan kan vi innbille oss at vi ikke er det? Det tjener ikke verden at du later som om du er liten. Det finnes ikke snev av av opplysthet i å gjøre seg mindre for at andre ikke skal føle seg utrygge sammen med deg. Vi er født for å manifistere Guds herlighet i oss.  Den finnes ikke bare i noen få, den finnes i oss alle. Og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi bevisst andre tillatelse til å gjøre det samme." Alle mennesker har sin styrke, noe de er gode på, uansett alder og kjønn. Hvorfor er det da så mange som kaver og leter etter sitt talent, alle vet vi jo innerst i sjelen hva vi er gode på, om vi hadde våget å gå vår vei. Å erkjenne sine gaver, sine talenter gir oss en følelse av selvrespekt og egenverd som er viktig for et godt liv.  Vår falske beskjedenhet betyr å ignorere sin egen identitet og sine evner. Hvis ikke vi selv kan klare å få de frem, stole på at det vi har i oss, er ekte og en del av sjelen vår, hvem kan da få det frem, og hvem kan tro på oss hvis ikke vi selv tror på det vi ER innerst inne?  Å være lykkelig burde være en menneskerett. Ved å følge vår indre veiledning, vil vi kunne kjenne på de høye frekvensene, kjenne på at de løfter oss i takt med den vi åpner opp for i oss selv. Å se en nyutsprungen rose, se hvor perfekt og vakker den er når den folder seg ut lag på lag, er en nytelse. Slik er det også med oss mennesker. Å se mennesker som åpner opp for sitt talent, få de til å erkjenne hvem de er og leve livet sitt i pakt med seg selv, det er en livsoppgave i seg selv, og så sterk når man føler at man står i sentrum i sin egen "væren".  Tillit til å stå i sin egen kraft tillit til å følge intuisjonen og til tegnene du mottar vil løfte oss bare vi gir slipp. Hva bærer DU på som du vet du er god til, men ikke tør helt å hente frem? Det kan være en spennende reise hvor du forsiktig kan åpne den skattekisten du finner. 

Lykke til og hjertehilsen Anne. 

onsdag 13. november 2013

EN TYV!


EN TYV! 






Har du opplevd å tilbringe tid med mennesker hvor du kjenner at du blir fullstendig utslitt, tappet for krefter og kjenner tårene trenger på? 
Av og til, heldigvis sjelden, hender det at vi dumper opp i en setting hvor vi kjenner at vi blir fullstendig tomme, vi kjenner på tårene og når vi blir alene kommer den vonde følelsen, som selvsagt "bare" er en følelse, men dog mektig der og da. En uendelig tretthet siger inn, bena føles blytunge og det er som om all kraft er sugd ut, det kjennes som et vakuum på innsiden. Jeg tror at de aller fleste har opplevd dette, og man kan undres på hva det er som foregår. Jeg har snakket om frekvenser tidligere, men en god ting kan ikke gjentas ofte nok. Frekvenser er de "bølgene" vi befinner oss på, enten de er høye, lave eller midt på treet. Ut fra alt som lever, det være seg planter, dyr og mennesker, stråler det ut en elektromagnetisk vibrasjon, en vibrasjon som er påviselig. Den kan kalles energimessig signatur, det er ditt energisystem som er din unike identifikasjon. Rundt mennesket produseres elektromagnetisk energi som cellene dine produserer.  Dette feltet av frekvenser er avhengig av din fysiske og mentale helse. Er du frisk, vibrerer du på en høyere frekvens enn om du er syk. Feltet kalles også det eteriske felt. I tillegg har vi alle chakraene, men det er en annen historie, skjønt de er livsviktige "energihjul" i kroppen din. Sykdommer har alle en lav frekvens, og ulike sykdommer har ulike frekvenser, men alltid lave vibrasjoner. All sykdom oppstår i energisystemet og utvikles deretter til sykdom hvis det ikke blir fanget opp på energistadiet.
DERFOR er det så ufattelig viktig å øke vibrasjonene, og det gjør du ved å gjøre noe du elsker, spise sunn og god mat, danse, synge, drive med den idretten du elsker, kose med hunden og katten din, hesten din, se på vakre blomster, eller som jeg, skrive og lese fine ting som LØFTER DEG! Det er så utrolig viktig å være i disse høye frekvensene, hverdagen blir enklere, morsommere og din egen kraft styrkes.  Det motsatte er å se på TV, se nyheter, spise dårlig mat, ikke bevege deg og bruke medikamenter. 
Vi har evnen alle sammen til å justere våre vibrasjoner, og heve dem slik at dagene våre blir gode både for oss selv og for de rundt oss.  Og det som er helt merkbart sprøtt, er at like vibrasjoner tiltrekker hverandre. På godt og vondt. Så det er bare å holde seg oppe og gi jernet hvis du faller ned en dag. For vi er alle ment å skinne i dagene våre her nede, vi skal være våre egne lysmestere og sende ut godhet, styrke og kjærlighet rundt oss. Og- det er en evigvarende jobb som hele tiden trenger justeringer gjennom livet.  Og punkt 1; LYTT TIL SJELEN, din intuisjon og ta beslutninger som bringer deg nærmere ditt høyere jeg.   
Hjertehilsen Anne. 



torsdag 7. november 2013

Hvor ble hjertet ditt av?

God morgen alle fb-venner.  
Ja, fikk du en dag i går uten de store bekymringer? Det er jo en spennende reise, det å bryte et mønster du har hatt siden tidenes morgen... vi er jo opplært til å bli bekymret. Er ikke det et stort tankekors? 
Når vi blir født, er vi fullstendig uten bekymringer, uten begrensninger og uten selvforakt og misunnelse. Så vokser vi, og i en alder av 3-4 år starter den grensesettende reisen i ordets rette forstand. Vi lærer nei, fy, gjør sånn og ikke slik, vi lytter og lærer... på masse godt, men også på en del som blir skjellsettende for den vi blir etterhvert. Vi blir født med et STORT HJERTE som etterhvert minsker i forhold til samfunnet rundt oss, men mest til oss selv. Vi opplever regler og normer om det å være god nok, flink nok i barnehagen, på skolen, blant venner og i hobbyer vi starter med. Og hva skjer med så alt for mange? Jo, mange kjenner på at de ikke strekker til, vi sammenligner oss alltid med den som er MYE flinkere... tror vi... og slik holder vi på til vi blir unge voksne. Og når vi blir voksne, fortsetter denne trenden inn i utdannelse og jobb.  Vi skal gjerne ha supre karakterer, finne den helt rette utdannelsen og få den supre jobben. Ha den rette boligen og kjøre den riktige bilen. I jobben blir er det pengene som teller i større og større grad. Trivsel, samhørighet og respekt er mangelvare svært mange steder, både i offentlig og privat sektor. Vi blir kyniske og kalde, og ser ofte ikke Mennesket. Kun kroner og øre. Innskrenkninger og tøffe tall gjør mange arbeidsplasser usikre, det er kun harde fakta som teller, og folk går på jobben med klump i maven, blir syke og hangler seg gjennom hverdagen. Dette er trist og en hard hverdag, men det er faktisk hverdagen til mange. Denne uken har jeg hatt 3 pasienter med en hverdag som dette. Alle har vært i sine firma i flere ti-år, alle har flink pike-gutt-syndromet, utfører jobbene sine perfekt, og ser hvordan mange rundt seg lider ved siden av sine egne utfordringer.
TENK OM vi kunne sette ned foten, se hverandre i øynene, kjenne på hvem vi er sammen med i jobben, ta hverandre på alvor, støtte og styrke hverandre. Da ville flere yte maks, for uten frykten i hælene vil vi alle stille sterkere, og yde maksimalt med smil og glede.
Så la dette være en utfordring på alle arbeidsplasser. Selv om tallene er viktig, så er menneskene BAK tallene enda viktigere. For uten menneskene, vil det rakne og tallene utebli. 
La oss finne tilbake til det store hjertet vi alle ble født med, og åpne det for oss selv og for hverandre i hverdagen. Start i dag.   

Hjertehilsen Anne. 

tirsdag 5. november 2013

Lys & Varme trengs nå!



I går opplevde nok en fryktelig tragedie. I går kveld kjente jeg en eim av en skyggefølelse, et mørke som føles på kroppen og har fikk tårer til å trenge på.  
Tre fine mennesker er brutalt drept- en ung kvinne på startstreken inn i sitt voksne liv og to flotte menn er rått og brutalt regelrett slaktet ned. Vi kan bare ane den redselen og den uhyrlige frykten de fikk sine siste minutter. 

Hva er det som foregår i dette landet etterhvert? Det er snart ikke en eneste dag vi ikke har hatt et nytt knivdrap, en skyteepisode med dødelig utgang og brutal vold i alle varianter. Jeg ber om at vi alle sender varme tanker til familiene som er berørt, og har mistet en de var så glad i. La oss sende lys og varme og gi dem en følelse av at vi alle tenker på dem. Og så må vi sende så mye lys at det kveler alt det mørke som foregår ute i landet vårt i disse tider. Et lys som skinner så sterkt og som vil hjelpe alle de som berøres av all denne ondskapen som vi har rundt oss. Å favne alle de berørte i hjertene våre slik at de i sin fortvilelse kan kjenne på vår omtanke og vår kjærlighet og støtte. 
R.I.P.    

Mer enn noengang trengs hjertevarme slik at vi sammen kan jage mørket vekk. Ikke ved å la oss skremme, men ved å ta inn lyset, stå i det og hjelpe hverandre å skinne, ta vare på hverandre og bry oss med hverandre.

Varme tanker fra Anne.