Så mange historier...

Lysere dager, tenk at vi går mot en ny vår...

Dager på klinikken med mennesker og caser som stadig blir mer underlige, mer spesielle og mer dyrebare. Mennesker med hver sin historiebok på uendelig mange sider, mange sider med dråper av tårer som blander seg med ordene, med tankene og følelsene og som sender vakre og gode mennesker inn i stadige utfordringer av savn, sorg og søken etter egen styrke.  En styrke av å stå i sin egen kraft, kjenne på sorgen og bære den på sin egen måte, varsomt i hendene for så å kjenne at den til slutt letter, litt etter litt.
Mennesker som kjenner på angst og frykt og som leter etter en klippe der de kan holde fast for så, sakte, men sikkert igjen kjenne stø grunn under føttene.
Så mange skjebner, mange historier, så mange sjeler som strever for å overleve i mylderet av det kaos vi omgir oss med utenfor oss selv.
Derfor, og nettopp defor er det så viktig å finne sin egen styrke, sin egen kraft, sitt eget mantra og sin egen identitet, sitt eget lille laboratorium, sitt eget lille kontor, for der og sitte i fred og ro og finne det lille rommet i seg selv som kan gi oss den styrken i det vi alle higer etter å finne inne i oss selv.
det rommet der vi møter vårt lille barn i oss selv som har vært på flukt i alt for mange år.
Så vanskelig, og samtidig så lettet når vi finner den riktige døren å tre inn i.
 

Godnatt til alle venner her ute med varm hjertehilsen Anne.