Hvorfor kjenner vi ikke på det gode med god samvittighet?
En liten uke går så fort, hva har jeg egentlig gjort disse dagene alene "innerst og bortest" oppi fjellet? Er det ikke rart at veldig mange av oss hele tiden måler alt vi gjør, og hvis vi ikke har "produsert" eller prestert noe konkret, kjenner vi på det igjen... da kommer det krypende; Dårlig samvittighet, tanke på alt vi kunne gjort, burde gjort, mail og telefoner som kunne vært tatt. Måkt veien ned til bilen med snorrette kanter slik pappa alltid gjorde i stedet for den noe ujevne veien opp... som jeg "bare" brukte 4 timer på da jeg kom opp!!! Hva er det med oss som gjør at vi ikke kan si til oss selv: Anne, denne uken har du kost deg, gått inn i ditt stille rom, jobbet med idéer, gått fine skiturer med Rosso, kost deg med å være sammen med dyrene dine, lest bøker og skrevet her inne og på word. Er ikke det fint, at du kan være sammen med deg selv og ha tid til å sitte ned, nyte naturen og kjenne på glede over bare å være til?
La oss alle jobbe med å få alle disse samvittighetsgreiene ut av systemet, la oss glede oss over gode ting som skjer rundt oss og det å være sammen med gode venner og familien.
Og for meg nå og tenke på at en vakker liten sjel vil se dagens lys i juli, og hvor jeg kan holde henne i armene mine og kalle henne mitt eget barnebarn. For et under. Slik skal vi heller tenke, gi oss selv kreditt, støtte oss selv med gode ord. Og være glad for at vi av og til kan trekke INN følehornene og bare "være".
Nå er hytta klar for innrykk, solen titter forsiktig frem og 15 cm nysne- igjen har lagt seg som et vakkert hvitt teppe på trær og bakke. Det er bare, igjen, så ubeskrivelig vakkert.
En liten uke går så fort, hva har jeg egentlig gjort disse dagene alene "innerst og bortest" oppi fjellet? Er det ikke rart at veldig mange av oss hele tiden måler alt vi gjør, og hvis vi ikke har "produsert" eller prestert noe konkret, kjenner vi på det igjen... da kommer det krypende; Dårlig samvittighet, tanke på alt vi kunne gjort, burde gjort, mail og telefoner som kunne vært tatt. Måkt veien ned til bilen med snorrette kanter slik pappa alltid gjorde i stedet for den noe ujevne veien opp... som jeg "bare" brukte 4 timer på da jeg kom opp!!! Hva er det med oss som gjør at vi ikke kan si til oss selv: Anne, denne uken har du kost deg, gått inn i ditt stille rom, jobbet med idéer, gått fine skiturer med Rosso, kost deg med å være sammen med dyrene dine, lest bøker og skrevet her inne og på word. Er ikke det fint, at du kan være sammen med deg selv og ha tid til å sitte ned, nyte naturen og kjenne på glede over bare å være til?
La oss alle jobbe med å få alle disse samvittighetsgreiene ut av systemet, la oss glede oss over gode ting som skjer rundt oss og det å være sammen med gode venner og familien.
Og for meg nå og tenke på at en vakker liten sjel vil se dagens lys i juli, og hvor jeg kan holde henne i armene mine og kalle henne mitt eget barnebarn. For et under. Slik skal vi heller tenke, gi oss selv kreditt, støtte oss selv med gode ord. Og være glad for at vi av og til kan trekke INN følehornene og bare "være".
Nå er hytta klar for innrykk, solen titter forsiktig frem og 15 cm nysne- igjen har lagt seg som et vakkert hvitt teppe på trær og bakke. Det er bare, igjen, så ubeskrivelig vakkert.
En vakker fredag ønskes deg med varm hjertehilsen, - og med goood samvittighet fra Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar