Traumeprosjektet og lange fine dager...

To helt ufattelig flotte dager på klinikken, jeg er så takknemlig for å ha satt igang Traumeprosjektet som ser ut til å bli uhyre spennende. Så mange mange mennesker som sliter med store bører og som sitter fast i sin egen fortid.  Å kunne hjelpe til å få de til å se et lys der ute, hjelpe til å få løftet av tunge byrder som har holdt dem nede ofte i flere tiår, jeg føler meg uhyre priviligert og mer enn ydmyk for å kunne hjelpe dem fremover i livene sine.  Å kjenne at jeg nærmer meg MIN nisje, min måte å jobbe på, som er i tråd med mitt indre, er en ekte godfølelse.  Det å kunne hjelpe andre mennesker i sin mest sårbare sone, det er stort, og det gir hverdagene en ny dimensjon i behandlingene, og faktisk i forhold til mitt eget indre. 
Nå er siste pasient nettopp gått ut, og lysene slukkes etter to fullpakkede og meget lange dager. Nå er det hjem og rett i klubb... så får vi se hva min søster har funnet på til middag  

En fin tirsdagskveld ønskes deg med varm hjertehilsen Anne.