Ja, fikk du en dag i går uten de store bekymringer? Det er jo en spennende reise, det å bryte et mønster du har hatt siden tidenes morgen... vi er jo opplært til å bli bekymret. Er ikke det et stort tankekors?
Når vi blir født, er vi fullstendig uten bekymringer, uten begrensninger og uten selvforakt og misunnelse. Så vokser vi, og i en alder av 3-4 år starter den grensesettende reisen i ordets rette forstand. Vi lærer nei, fy, gjør sånn og ikke slik, vi lytter og lærer... på masse godt, men også på en del som blir skjellsettende for den vi blir etterhvert. Vi blir født med et STORT HJERTE som etterhvert minsker i forhold til samfunnet rundt oss, men mest til oss selv. Vi opplever regler og normer om det å være god nok, flink nok i barnehagen, på skolen, blant venner og i hobbyer vi starter med. Og hva skjer med så alt for mange? Jo, mange kjenner på at de ikke strekker til, vi sammenligner oss alltid med den som er MYE flinkere... tror vi... og slik holder vi på til vi blir unge voksne. Og når vi blir voksne, fortsetter denne trenden inn i utdannelse og jobb. Vi skal gjerne ha supre karakterer, finne den helt rette utdannelsen og få den supre jobben. Ha den rette boligen og kjøre den riktige bilen. I jobben blir er det pengene som teller i større og større grad. Trivsel, samhørighet og respekt er mangelvare svært mange steder, både i offentlig og privat sektor. Vi blir kyniske og kalde, og ser ofte ikke Mennesket. Kun kroner og øre. Innskrenkninger og tøffe tall gjør mange arbeidsplasser usikre, det er kun harde fakta som teller, og folk går på jobben med klump i maven, blir syke og hangler seg gjennom hverdagen. Dette er trist og en hard hverdag, men det er faktisk hverdagen til mange. Denne uken har jeg hatt 3 pasienter med en hverdag som dette. Alle har vært i sine firma i flere ti-år, alle har flink pike-gutt-syndromet, utfører jobbene sine perfekt, og ser hvordan mange rundt seg lider ved siden av sine egne utfordringer.
TENK OM vi kunne sette ned foten, se hverandre i øynene, kjenne på hvem vi er sammen med i jobben, ta hverandre på alvor, støtte og styrke hverandre. Da ville flere yte maks, for uten frykten i hælene vil vi alle stille sterkere, og yde maksimalt med smil og glede.
Så la dette være en utfordring på alle arbeidsplasser. Selv om tallene er viktig, så er menneskene BAK tallene enda viktigere. For uten menneskene, vil det rakne og tallene utebli.
La oss finne tilbake til det store hjertet vi alle ble født med, og åpne det for oss selv og for hverandre i hverdagen. Start i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar