Hvorfor er vi kommet hit?

Hvorfor er vi kommet hit?  Er det slik at vi alle har en innebygd mission i forhold til hva hver og en av oss skal utrette?  Hva vi skal lære? Hva vi har som oppgave mens vi vandrer rundt her? Eller er vi kommet helt tilfeldig hit mens vi tar dagene som de kommer uten å reflektere noe særlig over det? 
Det som kanskje er mest spennende, er at ingen av oss kan sies å ha det rette svaret. Alle må vi selv kjenne etter og finne ut hva vi ønsker med livet vårt, og gå den veien som for hver av oss er den riktige.  Hva som er riktig, må bli opp til oss selv og i tråd med den vi innerst inne er. Og hva om vi ikke alltid får det til å stemme, det å være den vi er her og nå, og kjenne på en eventuell annen "person" inni oss som roper lavmælt og gjentagende om at vi skal se ham/ henne for den vi faktisk innerst inne er. 
Det er så mange mennesker som kjenner på at de er "delt i to" på en forunderlig måte. Mennesker som føler seg annerledes, føler at de ikke passer inn, hverken blant sine egne familiemedlemmer eller blant venner. De klarer ikke å fylle seg selv og kjenne sin egen kraft fordi de ikke finner plassen sin i dette livet. Det blir et tomrom, som i ytterste konsekvens kan føre til at mange fyller livet sitt med stoff, alkohol, misbruk og et liv på rømmen. Ofte er dette en skrikende indikasjon på at det er noe galt nederst i bunnlinjen, men som ikke lar seg reparere i en fart, fordi det faktisk er sjelen som er den sårede part. For de aller fleste, er ikke dette tema, men heller følelsen av utestengelse, ensomhet, og et liv i bekymring og dyp følelse av utilstrekkelighet og "separasjon".  Å kjenne på at man ikke hører til fra man er liten, er ingen god grunnmur å bygge videre på. Grunnmuren skal være stødig uten sprekker, den skal tåle et helt liv og den skal stå rak livet ut.  Å kjenne på at man vokser opp uten å føle seg trygg i sitt eget miljø, er for de aller fleste en vanskelig oppgave, og det trengs en sterk ryggrad for å bære det. Å kjenne innover i sjelen og snakke med den og oppmuntre den, er så viktig, så avgjørende for å nå det å bli seg selv med hele seg. Først da har vi mulighet til å utvikle oss videre og gå den stien som vi er ment å gå, gjøre den livsoppgaven som ligger og venter på at vi er klare.  Klare for å fylle drømmen vår, fylle vår oppgave som er gitt oss i dette livet og være tro mot oss selv idet vi er forent med vårt høyere jeg, eller med vårt innerste i vår egen sjel - i vårt eget skattkammer.  

En nydelig tirsdagskveld ønskes deg med hjertehilsen Anne.