En ny dag er over, og jeg sitte på min hytte Fjellskatt på 1011 moh. etter en travel uke både på jobb og hjemme. Kvelden i går føltes nesten magisk, vi var 18 mennesker til bords. Alle tre barna med sine kjærester og samboere, nevøer og min lille niese, alle med sine respektive. Å se at barna ler og virkelig koser seg, det varmer meg så inderlig, og jeg kjenner at det er verdt hvert minste lille strev for å samle familien og lage det gode måltid. Men i den siste uken har jeg kjent på stress, og det er ikke en ubetinget god følelse. Når bena mine streiker og det verker i føttene er det et varsko... og da er det å lytte innover å si hei til sjelen... hvordan har du det? Og dersom vi er ærlige og lytter, kommer beskjeden; og da er det å følge det som blir sagt. I disse stundene føler jeg ordet separasjon som det mest dekkende, og da er det å lytte inn. Når hodet løper løpsk uten å lytte til sjelen, blir det en separasjon, og da er det om å gjøre å legge ut ankeret og ankre seg så man ikke flyter ytterligere avgårde. Å kjenne på pusten, kjenne på alt det som får det til å vibrere på en høy frekvens, dét er medisinen som gjør at vi igjen kan mobilisere det som bor i oss av styrke og kjærlighet. Og finne det som for hver enkelt av oss er en glede, som gir oss tilbake denne styrken vår. For meg er det å være her med min Rosso & Bella, eller å ta møkkagreipet fatt og møkke boksen til verdens vakreste Mr. Laurentino. Gå rundt ham og kjenne den myke mulen, få en kyss i hele ansiktet og kjenne lukten av stall og en varm hvit mule. Vi har alle våre små friminutt. La oss ta de mer i bruk, med god samvittighet og være gode med oss selv. Vi trenger det...
I morgen vil jeg at du- sammen med meg skal ha 3 gode ting du har gjort FOR DEG. Og send meg gjerne hva du gjorde.
Og- hva følte du når du var litt snill med deg selv? Skriv ned dine 3 ting her... jeg skal skrive ned mine...
En god natt til deg med en varm hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar