torsdag 18. september 2014

Barbra, gylne stunder og medmennseker.


Hun har holdt på i over 50 år, hun er 72 år... tro det eller ei... og for første gang på flere ti-år opptrer hun på TV her... med Jimmy Fallon. Herlig.  En fin avslutning på en jobbuke med mange pasienter og hvor det har vært mange spesielle "møter" med den som kommer inn av døren.  Det er så mange skjebner, så mange sjeler som lever livene sine uten at de klarer å komme ut av det sporet som holder dem fast i det livet de lever og som de så inderlig gjerne ønsker å komme ut av. Et spor som låser dem i å bli og være den personen de innerst inne er, men som de ikke har turd å hente frem på grunn av frykt for hva det må frembringe i dem.  Ofte kan jeg kjenne på en stor sorg som ligger som lim under føttene deres. Ved å jobbe med det som ligger der og kanskje har ligget der i både 3, 8 og 20 år, kommer det veldig ofte opp et sinne som bobler opp og renser "luften" slik at personen på benken min kan ane andre veier, nye veier som kan vise ham eller henne en ny retning i livet, en ny sti å tråkke for å nærme seg en drøm, et mål de har hatt, men aldri turd å si høyt til noen. Disse stundene er for meg det jeg kaller "gylne øyeblikk." Øyeblikk der mennesket bak fasaden trer frem i egen person og samtidig med at tårene renner, overgir seg til å være den han/hun er ment å være, nemlig seg selv.  Å bli av med frykten og heller kjenne på tillit og glede og en samhørighet med sitt indre, det er det sterkeste man kan oppleve overfor et medmenneske, om det er en i familien, en venn, en kollega eller et menneske som har funnet veien til klinikken min for å få hjelp til en bedre helse, en tryggere perrong å stå på. I jobb er det de lykkeligste øyeblikkene mine, det å se et medmenneske som "reiser seg" og se at øynene skinner på en helt ny måte. Å ha en jobb hvor vi ganske ofte kan oppleve disse tingene, noe som skjer oftere og oftere, ja, det er øyeblikk som ikke helt kan beskrives med ord.  Og det som er mest fascinerende i disse stundene, er at det er ikke mengden ord eller antall nåler, det er energien som brer seg i rommet og som gjør sin helt unike del av jobben.  For en terapeut å våge, stille de viktige spørsmålene og lytte etter de svar som kommer, dét er en unik behandling i seg selv. Uansett hva man tror eller ikke tror på. Det har jeg fått bevist gjennom alle mine år som akupunktør og samtalepartner, og antallet på disse "møtene" har økt bemerkelsesverdig mye i de siste par årene. 
Og med kjære Barbras helt ferske TV-opptreden her, ønsker jeg deg en god og rolig natt. 
Varm hjertehilsen Anne. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar