En liten trostesjel har falt til jorden.

En liten trostesjel har falt til jorden.
Jeg kjenner meg fullstendig knust innvendig etter denne dagen. I penselens ånd har jeg vært meget aktiv, men siste del av dagen har jeg gått på autopilot og tårene har rent.
En liten trostebaby smalt i vinduet i dag, jeg hørte et smell, tenkte absolutt ikke i de baner. Og da jeg løp ut på terrassen lå den vakreste lille skapning og gispet. Jeg løftet den vakre lille fugleungen forsiktig opp i hånden min, og kjente hjerteslag samtidig som den gispet med nebbet før den like etter måtte gi slipp på livet.  Jeg følte meg fullstendig i en boble av en så sterk kjærlighet til denne lille kroppen, jeg gråt og strøk den over hodet, og ba om et lite under. Men den hadde bestemt seg for å fly videre over skyene, og mens jeg bar den lille i hænden min gråtende i en time, laget datteren min en liten grav i haven hvor jeg plukket hennes aller første utsprungne Fairy-rose og la den ned med den lille. Nå står det en vakker lavendel på graven, men jeg føler en så sterk sorg over en vakker fugl som i dag måtte bøte med livet på grunn av våre vindusruter som vi alle har i en eller annen variasjon. Håpet mitt er at den lille følte at den ikke var alene,men lå trygt i hånden min. Og i kveld skinner den største og vakreste måne jeg har sett på lenge over den lille graven. 
Sov godt og god natt til alle her ute. 

Anne.