Øyeblikket er faktisk det eneste vi har...
...Hjemme igjen.
Lysene er igjen tent på kjøkkenet her hjemme, og hytta ligger alene og forlatt i sjøkanten.
Mellom arbeidsslagene i ettermiddag, tok jeg noen små kunstpauser i strålende vakker sol, og kom over en artikkel helt sikkert mange av dere også har sett, i D2- magasinet.
Arianna Huffington snakker om vår tids største utfordring, i følge seg selv, nemlig hvordan vi skal finne roen og inn til oss selv i vår mer enn hektiske hverdag. Det er en glede å se at D2 bruker hele 10 sider!!! på dette emnet, der masse av det jeg selv lever, ånder, skriver om og jobber med har fått slik en spalteplass. Dette viser hvor viktig dette emnet er og hvor viktig det synes for flere og flere å gå inni seg selv og kjenne etter hvem og hva vi selv står for i all den tekno- og mediefokuserte hverdagen vi lever i.
"Penger og makt er ikke alt. Uten oppmerksomt nærvær, er vi ingenting. Øyeblikket er faktisk det eneste vi har", sier hun.
Hvor mange her ute føler seg truffet? Hvor mange av oss tenker på penger, jobb, bekymringer og alt "det andre" som bare drar oss ned, i stedet for å kjenne etter i øyeblikket, se det fine der og da- her og nå... Alle er vi i den fellen støtt og stadig- dessverre.Morten Harket sier i et intervju i samme magasinet, at han synes det er viktig med "svevetid"... det synes jeg er et herlig uttrykk. Å bare få være til, kjenne inn med alle sansene og gi seg selv TID.
Vi må bli flinkere til å være i oss selv og bli glad i oss selv og gi oss selv kreditt for den vi er... her og nå.
I kveld, før vi reiste fra "Solsiden", gikk jeg opp i annen etasje og så ut over en vakker vakker rosa himmel, blikkstille hav og jeg kjente på en uendelig takknemlighet og glede over å få være til, ha alle jeg er glad i rundt meg... selv om de alle hadde reist da og hytta var ryddig, ren og pen, plenen var nyfrisert og alt var så utrolig fullendt på en måte...... Og når jeg kom hjem kl 22.30, løp jeg rett ut i haven, telte tulipanene, sjekket roseskuddene og barbent vannet alt som var å vanne. Dét er lykke, det er å leve i nuet, kjenne at gresset også her hjemme har vokst i påskesolen og snart er klar for sin første frisørtime.
Nå går vi inn i den aller aller fineste tiden vi har i dette landet; Våren. Legg merke til alt rundt deg, hver busk, hvert tre, hver lille spire og blomst som gjør alt den kan for å vise deg at du skal leve i hjertet ditt, i deg selv og med deg selv.
Så er det dynen straks her i huset, og med en klokkeklar tanke for morgendagen, nemlig å leve mandagen fullt ut, først her hjemme og så på klinikken denne 2. påskedag.
...Hjemme igjen.
Lysene er igjen tent på kjøkkenet her hjemme, og hytta ligger alene og forlatt i sjøkanten.
Mellom arbeidsslagene i ettermiddag, tok jeg noen små kunstpauser i strålende vakker sol, og kom over en artikkel helt sikkert mange av dere også har sett, i D2- magasinet.
Arianna Huffington snakker om vår tids største utfordring, i følge seg selv, nemlig hvordan vi skal finne roen og inn til oss selv i vår mer enn hektiske hverdag. Det er en glede å se at D2 bruker hele 10 sider!!! på dette emnet, der masse av det jeg selv lever, ånder, skriver om og jobber med har fått slik en spalteplass. Dette viser hvor viktig dette emnet er og hvor viktig det synes for flere og flere å gå inni seg selv og kjenne etter hvem og hva vi selv står for i all den tekno- og mediefokuserte hverdagen vi lever i.
"Penger og makt er ikke alt. Uten oppmerksomt nærvær, er vi ingenting. Øyeblikket er faktisk det eneste vi har", sier hun.
Hvor mange her ute føler seg truffet? Hvor mange av oss tenker på penger, jobb, bekymringer og alt "det andre" som bare drar oss ned, i stedet for å kjenne etter i øyeblikket, se det fine der og da- her og nå... Alle er vi i den fellen støtt og stadig- dessverre.Morten Harket sier i et intervju i samme magasinet, at han synes det er viktig med "svevetid"... det synes jeg er et herlig uttrykk. Å bare få være til, kjenne inn med alle sansene og gi seg selv TID.
Vi må bli flinkere til å være i oss selv og bli glad i oss selv og gi oss selv kreditt for den vi er... her og nå.
I kveld, før vi reiste fra "Solsiden", gikk jeg opp i annen etasje og så ut over en vakker vakker rosa himmel, blikkstille hav og jeg kjente på en uendelig takknemlighet og glede over å få være til, ha alle jeg er glad i rundt meg... selv om de alle hadde reist da og hytta var ryddig, ren og pen, plenen var nyfrisert og alt var så utrolig fullendt på en måte...... Og når jeg kom hjem kl 22.30, løp jeg rett ut i haven, telte tulipanene, sjekket roseskuddene og barbent vannet alt som var å vanne. Dét er lykke, det er å leve i nuet, kjenne at gresset også her hjemme har vokst i påskesolen og snart er klar for sin første frisørtime.
Nå går vi inn i den aller aller fineste tiden vi har i dette landet; Våren. Legg merke til alt rundt deg, hver busk, hvert tre, hver lille spire og blomst som gjør alt den kan for å vise deg at du skal leve i hjertet ditt, i deg selv og med deg selv.
Så er det dynen straks her i huset, og med en klokkeklar tanke for morgendagen, nemlig å leve mandagen fullt ut, først her hjemme og så på klinikken denne 2. påskedag.
Varm hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar