Jeg har nylig sett en vakker film som vekket mange følelser.
Visste du at Mary Poppins ble skrevet av en dame som det tok Walt Disney over 20 år å "temme" og få tillatelse til å lage filmen?
Denne kvinnen hadde en pappa hun var ekstremt sterkt knyttet til, meget kjærlig og snill, men som på andre måter bommet i livet når det gjaldt penger, jobb - og alkohol.. Han ble syk, døde og hun var knust resten av livet... nesten...
FORTIDEN igjen, det å leve med fortiden hver eneste dag, ikke kunne skille seg fra den, men la den regjere et helt liv til du er mer enn voksen. Den lille piken ble den som passet på sin pappa i ett og alt. Familien satte til slutt sin lit til en fremmed kvinne som skulle redde ham med sine remedier av ulike slag, men som ikke klarte det. Denne kvinnneskikkelsen er hun som er basisen for Mary Poppins, og som fikk kvinnen til å skrive boken. Walt Disney og hans nære medhjelpere måtte jobbe i frustrasjon og tålmodighet i stort mon over flere år for å tekkes denne spesielle kvinnen og hennes temperament og idéer. Da han til slutt knekket koden og så at det var hennes fortid som regjerte hennes liv fullstendig og at hennes navn var et pseudonym, nemlig hennes fars navn, fikk han henne med seg til slutt, og filmen ble laget som den vi kjenner i dag med Julie Andrews og Dick van Dyke.
Nok en historie som så mange jeg har sett i klinikken når fortiden hele tiden skygger for å leve i nuet. Å la fortiden få vandre sin egen vei ut av livet vårt slik at dagen vår i dag blir viktigere, det er den eneste måten å leve et fullverdig liv på. Tilgi og la fortiden få fri.
Og jeg synes etter å ha sett denne filmen og det viktige budskapet, at vi alle skal gjøre som Mary Poppins; Ta paraplyen og seile avgårde, INN I VÅRT EGET LIV og la oss selv få leve det til fulle slik vi er ment. Følge hjertet vårt og gi oss selv en (ny) sjanse.
En vakker dag ønskes deg denne torsdagen.
Hjertehilsen Anne.
Visste du at Mary Poppins ble skrevet av en dame som det tok Walt Disney over 20 år å "temme" og få tillatelse til å lage filmen?
Denne kvinnen hadde en pappa hun var ekstremt sterkt knyttet til, meget kjærlig og snill, men som på andre måter bommet i livet når det gjaldt penger, jobb - og alkohol.. Han ble syk, døde og hun var knust resten av livet... nesten...
FORTIDEN igjen, det å leve med fortiden hver eneste dag, ikke kunne skille seg fra den, men la den regjere et helt liv til du er mer enn voksen. Den lille piken ble den som passet på sin pappa i ett og alt. Familien satte til slutt sin lit til en fremmed kvinne som skulle redde ham med sine remedier av ulike slag, men som ikke klarte det. Denne kvinnneskikkelsen er hun som er basisen for Mary Poppins, og som fikk kvinnen til å skrive boken. Walt Disney og hans nære medhjelpere måtte jobbe i frustrasjon og tålmodighet i stort mon over flere år for å tekkes denne spesielle kvinnen og hennes temperament og idéer. Da han til slutt knekket koden og så at det var hennes fortid som regjerte hennes liv fullstendig og at hennes navn var et pseudonym, nemlig hennes fars navn, fikk han henne med seg til slutt, og filmen ble laget som den vi kjenner i dag med Julie Andrews og Dick van Dyke.
Nok en historie som så mange jeg har sett i klinikken når fortiden hele tiden skygger for å leve i nuet. Å la fortiden få vandre sin egen vei ut av livet vårt slik at dagen vår i dag blir viktigere, det er den eneste måten å leve et fullverdig liv på. Tilgi og la fortiden få fri.
Og jeg synes etter å ha sett denne filmen og det viktige budskapet, at vi alle skal gjøre som Mary Poppins; Ta paraplyen og seile avgårde, INN I VÅRT EGET LIV og la oss selv få leve det til fulle slik vi er ment. Følge hjertet vårt og gi oss selv en (ny) sjanse.
En vakker dag ønskes deg denne torsdagen.
Hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar