Sent mot natten, og det har vært en laaang dag på klinikken med full dag med pasienter og kveldsforberedelser til morgendagen. En sterk dag igjen med mange og gode seanser med store og små. En dag i takknemlighetens tegn hvor jeg kjenner på det å være til nytte, det å få gi en hjelpende hånd og trøstende og løftende ord.
Å entre dørstokken på klinikken hver morgen, er som å komme "hjem". Det er en ro og en atmosfære som gjør at skuldrene senkes og blodtrykket kjennes perfekt, særlig når alle de xxx antall stearinlysene er tent. Og når pasientene kommer inn i full fart, og de får lagt seg ned og jeg ser roen komme også hos dem, ja da kjenner jeg på en enorm sterk godfølelse. Å få komme inn og bare få "være", kjenne på hvordan kroppen har det, la følelsene få strømme og tankene flyte, det er så viktig i vår stressede hverdag. Av og til tenker jeg at en slik "godtime" burde vært en "menneskerett" for alle ; bare å få ligge ned slik og bare få ta imot.
Nå er det vel jeg som bør ligge ned og få noen timers søvn før en ny og krevende, spennende og utfordrende dag begynner.
Å entre dørstokken på klinikken hver morgen, er som å komme "hjem". Det er en ro og en atmosfære som gjør at skuldrene senkes og blodtrykket kjennes perfekt, særlig når alle de xxx antall stearinlysene er tent. Og når pasientene kommer inn i full fart, og de får lagt seg ned og jeg ser roen komme også hos dem, ja da kjenner jeg på en enorm sterk godfølelse. Å få komme inn og bare få "være", kjenne på hvordan kroppen har det, la følelsene få strømme og tankene flyte, det er så viktig i vår stressede hverdag. Av og til tenker jeg at en slik "godtime" burde vært en "menneskerett" for alle ; bare å få ligge ned slik og bare få ta imot.
Nå er det vel jeg som bør ligge ned og få noen timers søvn før en ny og krevende, spennende og utfordrende dag begynner.
Sov godt alle venner her ute med varm hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar