Å våge å leve sitt eget liv.

Første mandag i mars er snart over, og tirsdagen venter på oss alle. En ekstremt krevende og samtidig fantastisk og fin dag på klinikken med mange traumepasienter ved siden av ordinære pasienter. Traumeprosjektet ser ut til å gå over all forventning, og jeg gleder meg til jeg i helgen skal ta en liten oppsummering så langt. Så mange mennesker som sliter med alt mulig, og det å komme så nær et annet menneske som har vært i ofte helt fryktelige situasjoner for så å kunne se og kjenne på alle følelsene og få snudd dem, det er et så stort privilegium å få være en del av.  Hos mange mennesker sitter fortiden fast som klister, og da gjelder det å bryte den barriéren og finne frem til den vi faktisk er innerst i sjelen og hente frem den styrken som kommer til kjenne. 
En nydelig og meget dyktig pasient i midten av 20-årene i sin spennende jobb, sa til meg forrige dagen;  "Den dagen jeg eventuelt må på et sykehjem, da skal jeg ikke sitte i den gruppen som ser ned i gulvet, ikke snakker og tenker på alt jeg ikke våget. Jeg skal være midt i den gruppen som levde mitt liv, tok sjanser, levde ut drømmene mine og tok sats"  For en vidunderlig tanke og hvilket utrolig klokt utsagn fra en vakker ung- og fremadstormende sjel!  Så det tenker jeg skal være kveldens budskap, ta tak i livet ditt, du er selv ansvarlig for å leve DITT LIV, det kan faktisk ingen gjøre for oss.  Og for hver gang vi lykkes, kan vi kjenne på en enorm seiersfølelse og en boblende glede.  Og skulle vi ikke lykkes med noe, vet vi at vi prøvde- og kan prøve igjen.  Og tenk for en følelse dét er! 

En varm hjertehilsen sender jeg til deg med ønske om en god natt.