Min verste fiende.

Min verste fiende.
En utrolig travel uke... Jeg skulle se på OL-åpningen, og sovnet i sofaen... det er ikke til å tro, helt ulikt meg...  Men med mitt kjære Traumeprosjekt 2014 som er så ufattelig spennende og givende ved siden av min vanlige klinikk og foredraget, har det vært mye denne uken, men så morsomt.  Jeg føler meg så priviligert som ser at veien nå åpner seg, og så er det å tørre å stå i sin egen kraft, kjenne at motet er på plass og gi av seg selv. Hvorfor er det så vanskelig? Å kjenne sin kraft, sitt ønske om å gi av seg selv, for at medmennesker skal ha få det bedre, men likevel ikke stole på at man er god nok? Å være sin verste fiende, det er noe mange av oss bør ta et alvorlig oppgjør med og bli ferdig en gang for alle! Hvem er tjent med at vi krymper oss og ikke tar plass? Vi er kommet hit for å skinne, for å ta plass, for- hvis vi tar plass og skinner, vil alle rundt oss også kunne skinne!   Er ikke det en vakker tanke? Så hvorfor er vi så redde?
Jeg har bestemt meg, og ønsker deg med på laget.  La oss skinne, skinne sammen og ta den plassen vi er ment å ha, og gjøre oss selv og de rundt oss glade.  Gi slipp på bekymringer og fortid, og la oss sammen tråkke stien for at vi alle skal vise hverandre veien.  En vakker idé, ikke sant?  Alle har vi vår historie som vi kan snu til positive opplevelser. Det er kun våre tanker som kan stoppe oss, for- vi er det vi tenker. ;( Og tankene våre har all makt, så det gjelder å være selektiv, og la de gode få grobunn i livet vårt. 
God natt alle gode sjeler her ute.  Tusen takk for at dere er en del av min hverdag og løfter den til å bli et høydepunkt i livet mitt hver eneste dag. 

God natt med varm hjertehilsen Anne.