Sjelden eller aldri har jeg kjent på det så sterkt. Er det fullmånen som virkelig spiller meg et puss? Jeg kjenner på alt av følelser, og det kjennes som det komplette kaos både i hodet og i hjertet. Det er mange jern i ilden i disse tider, og jeg smaker på ordene... utilstrekkelighet, kaos, indre ubalanse i forhold til alt som "buuurde" vært gjort, skal gjøres, frustrasjon og hodet fullt av tanker pakket inn i hvit bomull. MEN det er en læring her, og det er å finne roen, kjenne inn og fortelle seg selv at denne sekvensen av kaos er en læring som gir meg styrke og mot til å gå videre. Videre inn i det ukjente og litt skumle terrenget hvor dataarbeid, workshops og tilrettelegging av kommende eventer er en del av min læringsprosess... ved siden av klinikken. Og med en venninnelunch med en av mine aller kjæreste venninner i dag, en telefon som løftet meg og besøk av en vakker vakker sjel i morgen, er det all grunn til å lette på sløret og si tusen takk for dagens leksjon. Og når man har venninners skuldre å lene seg på, og det er fredag og helg, da er det jo også grunn til å smile gjennom slør av tårer, slør av frykt og slør av følelsen av utilstrekkelighet. Å ha TILLIT til at veien ryddes og at jeg igjen kan løfte blikket og kjenne på følelsen av mestring, kjenne på kjærligheten til Livet og si HI Ego, du fikk meg ikke helt denne gangen heller...
Jeg ønsker deg en fredfull Månekveld.. eller kvelder... på alt det måtte inneha for deg i dine følelser.
Varm hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar