En jordengel har reist...

En jordengel har reist...

21. desember reiste hun, en jordengel i ordets rette forstand. 
I dag var det farvel.. eller far vel... til denne unike og sprudlende vakre sjelen. 
Hennes smil, hennes latter og våre dype samtaler sitter igjen, med en dyp respekt for det hun etterhvert oppdaget ettersom sykdommen tok mer og mer plass. Hun gav aldri opp, hun fortsatte ufortrødent inntil det aller siste. Hun håpet og trodde, selv om hun nok innerst inne visste hvor det bar. 
I samtalene mine med denne vakre sjelen, var hennes mantra at vi må behandle oss selv med respekt, med kjærlighet og gi oss selv kreditt. Selv hadde hun (i følge seg selv) alltid gjort absolutt alt som stod i hennes makt for å være god nok, flink nok, pertentlig nok, snill nok, få nok utdannelse-r... Og så kom sykdommen over henne og stoppet henne bare 35 år gammel. En nyutdannet lege som verden virkelig ville ha bruk for, en lege med et hjerte av bladgull, en lege som så Mennesket bak fasaden, en lege og et medmenneske som forstod. 
Traumebehandling og samtaler er blitt en meget stor del av min klinikkhverdag, og ofte kommer det mennesker med en helt egen energi, en renhet, et lys som skinner, men som de oftest ikke klarer å se selv, de er for opptatt av
fortiden, fremtiden og viklet inn i sitt eget garn. Da er det å begynne å nøste og få de til å se hvilken utrolig vakker person de er, la de få kjenne på den de innerst inne er ved å møte dem der de er der og da. Møte dem med respekt, tillit og kjærlighet. Møte dem i det de opplever som sin sannhet og gi dem verktøy som kan være med på å løfte hver enkelt til å tre inn i den de er kommet hit for å være. Men som de ikke klarer å finne frem til selv ofte grunnet en lav selvfølelse ut fra hva de har opplevd. Og hvordan de opplever seg selv. 
Min jordengel var nettopp en slik person, selv om hun for lengst hadde forstått hvem hun var og hvordan hun nå videre ønsket å leve. Hennes stadig tilbakevendende punkt var at hun hadde vært så streng med seg selv, hadde presset seg selv for å please alt og alle rundt seg.

På tross av den korte tiden vi kjente hverandre, lærte jeg masse av henne, hun var en ekte læremester om Livet. Ikke ut fra bøker og pensum, men ut fra sitt eget liv og de valg hun gjorde.   
I dag tok vi farvel med denne vakre sjelen, og jeg er skråsikker på at hun vil gjøre alt som står i sin makt for å hjelpe oss som er her på Jorden. 


Hvil i fred gode deg. <3