"LOVE is the essential existential fact. It is our ultimate reality and our purpose on earth." Marianne Williamson.
En hel uke med en baby, mitt eget lille barnebarn Amelia er ved veis ende, og jeg har gjort meg mangfoldige refleksjoner denne juleuken i 2014. Hvor kommer vi fra, hvem er vi, hva går vi til... utallige spørsmål der jeg ser inn i verdens vakreste uskyldige øyne mens hun suger på en liten agurkbit og ler mot meg. Hun er blant de mest heldige i verden, og kjærlighetserklæringene strømmer mot henne uavbrutt hele døgnet.
Så kommer dagene, alvoret og Livet, det livet vi velger å leve her på jorden i dette livet, her og nå. For vi har alle et valg her nede, og det er opp til oss selv om vi velger et liv i kjærligheten eller frykten. Frykt kan slå bena under oss, den kan gjøre at vi fryser til is og mister hodet og gjør valg vi ikke egentlig ønsker, men gjør fordi det kan være letteste utvei. Vi følger lettere vårt ego enn vår sjel, egoet er vår sterkeste livsledsager om vi ikke bevisst velger å lytte til vår sjel, vår veiviser til hjertet. Jeg vet det er mange som ikke liker å høre dette, men vi er i meget stor grad vår egen lykkes smed, og om vi skylder på alle andre, er det å kaste bort tiden. Mange mennesker bærer på så mye sinne, så mye bitterhet og så mye uoppgjorte relasjoner. Hva gjør det med oss? Jo, det kreerer mer av det negative, og vi sirkler i dette negative livshjulet i årevis. Mange mennesker forstår ikke at det er kun de selv som faktisk kan løfte seg opp og ut av dette hjulet. Det krever mot og stødig kurs mot et nytt mål i livet, et mål tuftet på TILGIVELSE og på AKSEPT om at gjort er gjort, fortiden hører fortiden til, nå er det her og nå som gjelder.
Om to dager entrer vi det nye året , og vi har alle våre drømmer for nye år som er i anmarsj. Så er det opp til hver enkelt av oss å tørre, tørre å hoppe ut av det livshjulet vi har løpt i hittil, for å tørre å leve det livet vi er ment å leve.
Et liv hvor vi lytter til vårt innerste, lytter til stillheten i oss, lytter til det hjertet viser oss og lytter til beskjedene vi får. For, de beskjedene får vi alle, hvis vi våger å gå inn i vårt stille rom, det rommet vi alle er utstyrt med, men som ofte er omgitt av støy og kaos. Men det er faktisk dét rommet som vi i livet vårt har mest bruk for, og som kan gi oss det vi trenger mest, nemlig grunnmuren og støtten til oss selv og den personen vi er ment å leve.
Kanskje har du et ønske for deg selv og ditt liv som du vil dele med oss her inne???
En hel uke med en baby, mitt eget lille barnebarn Amelia er ved veis ende, og jeg har gjort meg mangfoldige refleksjoner denne juleuken i 2014. Hvor kommer vi fra, hvem er vi, hva går vi til... utallige spørsmål der jeg ser inn i verdens vakreste uskyldige øyne mens hun suger på en liten agurkbit og ler mot meg. Hun er blant de mest heldige i verden, og kjærlighetserklæringene strømmer mot henne uavbrutt hele døgnet.
Så kommer dagene, alvoret og Livet, det livet vi velger å leve her på jorden i dette livet, her og nå. For vi har alle et valg her nede, og det er opp til oss selv om vi velger et liv i kjærligheten eller frykten. Frykt kan slå bena under oss, den kan gjøre at vi fryser til is og mister hodet og gjør valg vi ikke egentlig ønsker, men gjør fordi det kan være letteste utvei. Vi følger lettere vårt ego enn vår sjel, egoet er vår sterkeste livsledsager om vi ikke bevisst velger å lytte til vår sjel, vår veiviser til hjertet. Jeg vet det er mange som ikke liker å høre dette, men vi er i meget stor grad vår egen lykkes smed, og om vi skylder på alle andre, er det å kaste bort tiden. Mange mennesker bærer på så mye sinne, så mye bitterhet og så mye uoppgjorte relasjoner. Hva gjør det med oss? Jo, det kreerer mer av det negative, og vi sirkler i dette negative livshjulet i årevis. Mange mennesker forstår ikke at det er kun de selv som faktisk kan løfte seg opp og ut av dette hjulet. Det krever mot og stødig kurs mot et nytt mål i livet, et mål tuftet på TILGIVELSE og på AKSEPT om at gjort er gjort, fortiden hører fortiden til, nå er det her og nå som gjelder.
Om to dager entrer vi det nye året , og vi har alle våre drømmer for nye år som er i anmarsj. Så er det opp til hver enkelt av oss å tørre, tørre å hoppe ut av det livshjulet vi har løpt i hittil, for å tørre å leve det livet vi er ment å leve.
Et liv hvor vi lytter til vårt innerste, lytter til stillheten i oss, lytter til det hjertet viser oss og lytter til beskjedene vi får. For, de beskjedene får vi alle, hvis vi våger å gå inn i vårt stille rom, det rommet vi alle er utstyrt med, men som ofte er omgitt av støy og kaos. Men det er faktisk dét rommet som vi i livet vårt har mest bruk for, og som kan gi oss det vi trenger mest, nemlig grunnmuren og støtten til oss selv og den personen vi er ment å leve.
Kanskje har du et ønske for deg selv og ditt liv som du vil dele med oss her inne???
En god kveld ønskes deg med varm hjertehilsen og vakker vinterhimmel fra fjellet mitt her i kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar