Er du TRO mot deg selv?
November er kommet, dagene er blitt mørke, og siste ukene har vært viet til barnedåp og dåpsfest i huset mitt med alt det innebærer av forberedelser på alle plan. Nå er Amelias dåpsdag historie, og vi kan lene oss tilbake og kjenne på at denne helt spesielle dagen for våre to familier kan skrives inn som en vakker og minnerik dag. Å forberede slike spesielle hendelser, krever mye planlegging og gjøremål. Men i det, ligger også mye tanker både rundt selve selskapet, men også tid for refleksjon i alle mulige sammenhenger. Ofte kan tema dukke opp, og tankene begynner å spinne rundt emnene som kommer opp på besøk. En av tankene som har kommet ofte denne perioden nå, er det å være TRO MOT SEG SELV! Hva er det? Hvorfor er det så viktig? Og hvordan skal vi leve for å være TRO mot oss selv? Er det å være ego? Har valgene dine til nå vært dine egne? Har du blitt den du ønsker å være?
Å være tro mot seg selv, er det aller viktigste vi er i livet vårt. Å være tro mot seg selv, er å vise seg selv respekt og kjenne sine egne grenser for hva som er riktig og galt, hva som er bra, og hva som ikke er bra. Hva som gir en god mavefølelse og hva som skurrer helt inn i sjelen. Jeg har kjent på mange ganger at dersom jeg ikke er tro mot meg selv, da mister jeg MEG, og jeg kjenner på rotløshet og uro. Å være tro mot seg selv, er å løfte seg selv og være i tråd med det innerste rommet i sitt eget hjerte. Men å komme inn i det rommet for å kunne bli der, være der i ro uten at bekymringer og dårlig samvittighet knuger, det er jammen ikke alltid lett. Men jo oftere vi kikker inn i dette vakre rommet i hjertet vårt, desto oftere vil vi lykkes med å bli der i stillhet for så å kjenne at det er en stor og viktig del av oss. En del som ingen kan rikke ved, en del som for oss er en viktig livsnerve til eget liv, vår egen solide grunnmur. En grunnmur som viser verden hvem vi virkelig er!
I går, da jeg så mitt lille barnebarn i dåpskjolen, tenkte jeg de samme tankene, vil HUN være tro mot seg selv? Og jeg lovet meg selv at jeg skal være med på hennes reise og vise henne hvor viktig det er å åpne døren inn til sitt eget hjerte og stikke innom hvorenn man er i livet. Gå inn i dette hellige rommet og hente opp alt som ligger i henne for at hun skal gå videre med hele seg og leve sitt eget liv. Ut fra SINE normer, regler og tro.
Er DU tro mot deg selv? Eller synes du det er vanskelig? Kjempespennende om du deler noen tanker med alle oss her inne.
Imens, ønsker jeg dere alle en fin senkveld, og ønsker deg en trygg og god natt.
Varm hjertehilsen Anne.
November er kommet, dagene er blitt mørke, og siste ukene har vært viet til barnedåp og dåpsfest i huset mitt med alt det innebærer av forberedelser på alle plan. Nå er Amelias dåpsdag historie, og vi kan lene oss tilbake og kjenne på at denne helt spesielle dagen for våre to familier kan skrives inn som en vakker og minnerik dag. Å forberede slike spesielle hendelser, krever mye planlegging og gjøremål. Men i det, ligger også mye tanker både rundt selve selskapet, men også tid for refleksjon i alle mulige sammenhenger. Ofte kan tema dukke opp, og tankene begynner å spinne rundt emnene som kommer opp på besøk. En av tankene som har kommet ofte denne perioden nå, er det å være TRO MOT SEG SELV! Hva er det? Hvorfor er det så viktig? Og hvordan skal vi leve for å være TRO mot oss selv? Er det å være ego? Har valgene dine til nå vært dine egne? Har du blitt den du ønsker å være?
Å være tro mot seg selv, er det aller viktigste vi er i livet vårt. Å være tro mot seg selv, er å vise seg selv respekt og kjenne sine egne grenser for hva som er riktig og galt, hva som er bra, og hva som ikke er bra. Hva som gir en god mavefølelse og hva som skurrer helt inn i sjelen. Jeg har kjent på mange ganger at dersom jeg ikke er tro mot meg selv, da mister jeg MEG, og jeg kjenner på rotløshet og uro. Å være tro mot seg selv, er å løfte seg selv og være i tråd med det innerste rommet i sitt eget hjerte. Men å komme inn i det rommet for å kunne bli der, være der i ro uten at bekymringer og dårlig samvittighet knuger, det er jammen ikke alltid lett. Men jo oftere vi kikker inn i dette vakre rommet i hjertet vårt, desto oftere vil vi lykkes med å bli der i stillhet for så å kjenne at det er en stor og viktig del av oss. En del som ingen kan rikke ved, en del som for oss er en viktig livsnerve til eget liv, vår egen solide grunnmur. En grunnmur som viser verden hvem vi virkelig er!
I går, da jeg så mitt lille barnebarn i dåpskjolen, tenkte jeg de samme tankene, vil HUN være tro mot seg selv? Og jeg lovet meg selv at jeg skal være med på hennes reise og vise henne hvor viktig det er å åpne døren inn til sitt eget hjerte og stikke innom hvorenn man er i livet. Gå inn i dette hellige rommet og hente opp alt som ligger i henne for at hun skal gå videre med hele seg og leve sitt eget liv. Ut fra SINE normer, regler og tro.
Er DU tro mot deg selv? Eller synes du det er vanskelig? Kjempespennende om du deler noen tanker med alle oss her inne.
Imens, ønsker jeg dere alle en fin senkveld, og ønsker deg en trygg og god natt.
Varm hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar