Hjertets dag 22. mai 2014.

Hjertets dag 22. MAI 
Igjen kommer dette ordet AKSEPT frem i meg, det er som det ordet aldri gir seg.  Det kommer på besøk om og om igjen, og roper høyt... 
Hvorfor? 
I disse ukene med traumebehandling og i livet ellers, er dette ordet ett av nøkkelordene som er blant de viktigste vi jobber med i forhold til fortiden og det som har skjedd.  Svært mange er plaget av indre uro, angst og depresjon som kan ha stått i mange mange år. I stedet for å lete etter årsaken i bånn, har mange blitt utstyrt med lykkepiller av alle slag som legger lokk på det som er opphavet til deres vanskelige situasjon, og de blir gående i sin egen verden uten å komme til bunns i det som er opphavet til situasjonen de er havnet i. 
MEN: Når vi kan klare å akseptere det som har skjedd, vil det ofte gi kroppen en release, en følelse av stor lettelse som alle reagerer ulikt på. Tårer kan strømme, et forsiktig eller voldsomt sinne komme opp, en sterk sorgfølelse i forhold til alt de har følt på, holdt inni seg og som har gjort livet deres så vanskelig. 
Å akseptere det som har skjedd er det eneste som virker for å bli fri, tro meg.  Hvis du ikke klarer det, vil fortiden innhente deg i ulike faser i livet, og du vil aldri bli løst fra fortiden din. 
22. mai var min pappas bursdag. 
Den dagen har jeg bestemt meg for å lage en landsdekkende Hjertets dag som KUN handler om det å bry seg og ta vare på hverandre.  Veldig mange mennesker, unge og eldre sliter med uoppgjorte forhold og ensomhet. Det kan være vennskap som henger i en tynn tråd, det kan være familierelasjoner som har blitt langt over det som er lett å takle og som lager uro og splid, og det kan være jobbforhold; om det er en sjef eller en kollega eller en partner... Uansett bærer mange av oss en tung bør der vi innerst inne ønsker å snakke med en som vi av en eller annen grunn har kommet på kant med, et menneske vi mener har gjort oss urett eller direkte vondt, eller at vi selv har såret en annen, bevisst eller ubevisst. Det å rekke ut en hånd, skrive et brev eller noen ord kan sette igang en helingsprosess som gjør at forholdet igjen kan få styrke til å overleve, og enda til bli sterkere enn noengang. 
Men- det koster å være den som starter prosessen.  Jeg er sikker på at mange mennesker ville kjenne en lettelse ved å gå sin vei for å vise den annen part omtanke og gode ord. I alle fall er det verdt et forsøk. 
Nå har du uker og måneder til å tenke over denne dagen på, og kjenne på om det er et menneske der ute som du vil ordne opp med i form av en samtale eller et brev eller en telefon. Og - her gjelder ingen kjøpte blomster eller en sjokoladeeske, det er kun ordene som teller. 

En fredfull torsdagskveld ønskes deg med hjertehilsen Anne.