Du spiller din viktigste rolle hver dag...

Fra vakker sol til vind, tåke og tett snedrev... fjellet kan skifte så fort at man ikke rekker å følge med... i alle fall hvis man er inne som jeg har vært i dag.  Nok en dag på pc, denne gang full forberedelse til neste foredrag kommende torsdag.   Dette er en spennende reise som jeg startet i januar, og som stadig er under opparbeidelse i tanker, ord og gjerning.  Og med Egoet som passasjer der han hele tiden prøver å sitte på 1. klasse, er det en reise med mange følelser i kofferten.  Men i dag har han holdt seg i ro og latt meg få jobbe i fred, noe ulikt ham.  Kan det være min strategi, for vi har jo alle en strategi ut fra hva vi ønsker og hvordan vi vil gjøre ting. Og hvis den blir så sterk at den lar oss skinne og vise at gammel bagasje ble lagt igjen på siste stopp, vil også Egoet blekne, og heller måtte slikke sine sår over ufullendt oppdrag! 
Herlig, spør du meg. 
Egoet er jo kjent for at vi skal leve i frykt, ikke kjenne på hvilken unik og genuin person hver og en av oss er, og han elsker at vi lever i frykt og angst. Derfor er det så godt å kjenne på den følelsen som gir oss trygghet for den vi er, den erkjennelsen av å være bra nok, uansett. 
Å leve et liv i tråd med det du tror på og har tillit til, nemlig i din innerste sannhet og det å være i barnet i deg, er viktig. 
Har du tenkt noe på hvordan barn leker? Jo, de leker i største alvor, de innvier sin lek slik at en kvisthytte blir til et slott, og en stubbe til en hvit hest... Du og jeg må også ta vår voksenlek, vårt eget liv på alvor.  Du er faktisk den eneste skuespilleren i ditt eget liv, du er den eneste skuespilleren på din livs scene som vet hvem DU er, i din egen rolle.  Og ved å være kun deg selv vil Universet vise deg og meg det vi er kommet hit for å gjøre. Men så lenge vi stritter imot, og gir etter for Egoet gang på gang, kommer også livets leksjoner som perler på en snor, ofte mer og mer tøffe. Inntil vi stopper opp og lytter og så endelig gir etter. Vi kan faktisk korte det ned til at det er å lære gjennom glede eller lære gjennom smerte... kort og brutalt... !
Husk at dagen i dag er den praksisen og den læringen du og jeg får for å leve vårt liv på best mulig måte i morgen... 
Det gjelder å stå opp for seg selv og være den beste utgave av seg selv hver dag, selv om det krever litt ekstra enkelte dager. 
Nå er det snart fredag kveld, og Rosso og jeg skal lage oss en god middag... 

En fin kveld ønskes deg med et stort hjerte fra Anne.