Takknemlighet & Lykkefølelse.
For noen dager dette er på klinikken.
Jeg bøyer meg i dyp glede og ydmykhet over å få lov til å jobbe med Traumeprosjektet. For en giv og for en arena å få lov til å være med mennesker som i årevis har båret på relasjoner og opplevelser, situasjoner og forhold som har bragt dem i et vakum som de har levd i i årevis og ikke klart å komme ut av. Som har gjort at de har lukket sitt eget hjerte med lås og slå, nesten som en i festning. Når tårene triller hos personen som ligger på sengen og de kjenner på en lettelse de aldri før har kjent på, da kjenner jeg en så sterk glede inni meg som ikke kan beskrives med ord. I dag hadde jeg en ny pasient som sa at det var som å komme ut av et slags fengsel, og tårene hennes rant i strie strømmer over noe som har vært fortrengt og som hun faktisk ikke var klar over at hadde den makten over henne.
Og- å se en vakker ung, intelligent og nydelig jente som har gått hos meg innimellom siste 2 år, komme strålende inn av døren i dag hvor jeg ved første øyekast ser at noe har "landet" i henne, det var også en så sterk opplevelse. Vakre øyne som igjen skinte, og alt hun fortalte om som har skjedd siste 3-4 dager; "Anne, i dag satt jeg på bussen og observerte mennesker, og jeg så det vakre i flere av dem...., øynene deres sier så mye, dette er så spennende..."
Jeg blir stum og kjenner en klump i halsen.
Tenk om vi alle kunne bli fri fra de lenkene som binder oss fast i gamle mønstre, slik at vi kunne skinne slik vi er ment å gjøre, og slik at vi kan få følge drømmen vår og bli den vi i sannhet fra vårt dypeste i sjelen er ment å være. Slippe frykten og ta del i vårt eget liv, være skuespiller i vårt eget teaterstykke, og med vårt eget navn under ordet Regissør!
Tankene surrer rundt nå... kanskje det er dette som er fremtiden i min klinikk... hjelpe mennesker til å finne frem til hjertet sitt både gjennom årelange traumer via hjernens fantastiske limbiske system, og gjennom mine ord her og foredrag både på klinikken, men også ute i felten. En mer meningsfull jobb finnes ikke, jeg er så eksepsjonelt heldig, og kjenner at det bobler av glede inni meg
God natt alle sjeler her inne, ta vare på hjertet ditt og lytt.
Hjertehilsen Anne.
For noen dager dette er på klinikken.
Jeg bøyer meg i dyp glede og ydmykhet over å få lov til å jobbe med Traumeprosjektet. For en giv og for en arena å få lov til å være med mennesker som i årevis har båret på relasjoner og opplevelser, situasjoner og forhold som har bragt dem i et vakum som de har levd i i årevis og ikke klart å komme ut av. Som har gjort at de har lukket sitt eget hjerte med lås og slå, nesten som en i festning. Når tårene triller hos personen som ligger på sengen og de kjenner på en lettelse de aldri før har kjent på, da kjenner jeg en så sterk glede inni meg som ikke kan beskrives med ord. I dag hadde jeg en ny pasient som sa at det var som å komme ut av et slags fengsel, og tårene hennes rant i strie strømmer over noe som har vært fortrengt og som hun faktisk ikke var klar over at hadde den makten over henne.
Og- å se en vakker ung, intelligent og nydelig jente som har gått hos meg innimellom siste 2 år, komme strålende inn av døren i dag hvor jeg ved første øyekast ser at noe har "landet" i henne, det var også en så sterk opplevelse. Vakre øyne som igjen skinte, og alt hun fortalte om som har skjedd siste 3-4 dager; "Anne, i dag satt jeg på bussen og observerte mennesker, og jeg så det vakre i flere av dem...., øynene deres sier så mye, dette er så spennende..."
Jeg blir stum og kjenner en klump i halsen.
Tenk om vi alle kunne bli fri fra de lenkene som binder oss fast i gamle mønstre, slik at vi kunne skinne slik vi er ment å gjøre, og slik at vi kan få følge drømmen vår og bli den vi i sannhet fra vårt dypeste i sjelen er ment å være. Slippe frykten og ta del i vårt eget liv, være skuespiller i vårt eget teaterstykke, og med vårt eget navn under ordet Regissør!
Tankene surrer rundt nå... kanskje det er dette som er fremtiden i min klinikk... hjelpe mennesker til å finne frem til hjertet sitt både gjennom årelange traumer via hjernens fantastiske limbiske system, og gjennom mine ord her og foredrag både på klinikken, men også ute i felten. En mer meningsfull jobb finnes ikke, jeg er så eksepsjonelt heldig, og kjenner at det bobler av glede inni meg
God natt alle sjeler her inne, ta vare på hjertet ditt og lytt.
Hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar