Forgiveness...

Forgiveness. 
Vi er inne i et nytt år, et år vi alle har store forventninger om og store ønsker for, slik det alltid er på nyåret. Drømmer, nyttårsforsett og positive tanker florerer, og vi flyter avgårde i starten. Hverdagen kommer ofte bums i hodet på mange, og så er vi "der" igjen, hvis vi ikke virkelig setter foten ned og nærer det vi trenger mest, nemlig kjærlighet til oss selv, respekt for oss selv og grensesetting slik at vi ikke blir brukt opp før januar er over. 

Men det er også en annen spesiell tanke, et spesielt ord som har rotert rundt i hodet mitt de siste dagene. Både ut fra klinikken min og ellers i livet, og i de siste bøkene jeg har lest, er det ett ord som kverner og stadig kommer tilbake, ordet Forgiveness; Tilgivelse.  Hvorfor? Hva er det med dette ordet som er så sterkt i meg, som jeg dveler med og ikke får ut av hodet? Jeg tror jeg vet... 
Noe av det vanskeligste vi kan gjøre, er nemlig å tilgi noen som har gjort oss urett på en eller annen måte. Det kan være fra barndommen, det kan være familiefeider, det kan være svik fra en venninne eller venn, det kan være et arbeidsforhold, en kollega... De aller fleste av oss har opplevd noe som gjør at vi bærer på en vond følelse inni oss som ikke slipper, en gammel kampesten som ligger i solar plexus og holder på kontrollen over disse vonde følelsene og ser til at de blir næret akkurat så de holder samme makten over oss. Dag etter dag, uke etter uke, i måneder og år.  Hvorfor er det så utrolig mange som ikke klarer å slippe taket, bli fri fra denne følelsen som gir alt ubehag og all den sorg og til og med frykt mange kjenner på? I flere av bøkene jeg har lest, står det faktisk at "All sykdom skyldes manglende tilgivelse". Den setningen står også i boken "A course in Miracles", og er en tøff setning som kan og skal diskuteres. Men at den kan ha en kjerne av sannhet i seg, er ikke til å komme fra. Det å bære på nag, sorg og sinne overfor et annet menneske, har ingen konstruktiv bærekraft, men derimot legger den oss ned, bokstavelig talt, både i frekvenser og deretter kanskje fysisk.  De mennesker som du trenger å frigjøre deg fra, er ofte de som har stått deg aller nærmest, og det kan være veldig hardt. Men det er snakk om å gå inn i seg selv, gi slipp og frigjøre deg fra de båndene som ikke er sunne for deg.  Det vil IKKE si at du skal sende personen(e) vonde tanker og stygge ord, det betyr at du i ren kjærlighet ber om å settes fri, og ved å be om det, vil du få hjelp til denne vanskelige oppgaven.  Å frigjøre oss fra fortiden og tilgi de rundt oss, alle, også oss selv, vil gjøre at vi blir frie og dermed kan gå videre til det arbeidet og det livet vi er ment å leve. Et liv der vi skal skinne i eget lys og dermed kunne skinne for andre, er dét vi er ment til, og derfor er det så viktig å kunne klare å frigjøre oss.  Også ordet "Aksept" er et viktig ord for å komme videre, og når vi virkelig liker oss selv slik vi er ment å være, vil vi komme lenger i oss selv og dermed fungere optimalt i vårt eget liv.  Å elske seg selv er et vanskelig tema for de fleste av oss, kritikk er det vi ofte er superflinke til. La oss sammen løfte oss selv og hverandre for å kunne være det aller fineste i livet vårt, nemlig OSS SELV!  Den mest dyrebare skatten vi har i dettte livet. 
En god ettermiddag hvor mørket ute overdøves av mange brennende lys inne som vitner om at lyset faktisk er den sterkeste faktor, enten det er et stearinlys på bordet foran deg eller lyset inni deg selv. 

                                 En fin ettermiddag med mange stearinlys til deg med hjertehilsen Anne.