I går var dagen i familiens ånd. Først var det formiddagsselskap med min onkel som fylte 80 år, sprek som en gyngehest, i full jobb og ser ut ikke et minutt over 70! Utrolig at det er mulig. Hyggelig å se igjen hans nieser og nevø, deres barn og gamle venner av ham. En merkedag egentlig fordi han er den eldste og siste av mine i min familie. Alle de andre er over på andre siden. En merkedag både for ham og for oss rundt ham.
Og tidlig kveld bar det fra Moss og hjem hvor ett av årets årlige selskap ventet.
En gjeng med venner som bare man tenker på dem, får hjertet til å banke. Ekte venner som alltid er der, stiller opp, kommer med synsvinkler på ekte vis og bare ER. For over 25 år siden sa jeg at disse er min frivillige familie, noe mine venner også har adoptert. Og når selv barna våre kjenner på dette og VET at denne vennegjengen virkelig er vår frivillige familie, da ligger det dypt.
For hva er en venn? Hva er familie? Familien du er født inn i, tilhører du, den er der enten man vil eller ikke. Mens den frivillige familien også alltid er der, men på en annen måte. Det er mennesker man har knyttet bånd til over utrolig mange år (eller kortere tid), mennesker som betyr mye i hverdagen, som er med oss i gleder og sorger, tør å si sine meninger, ikke for å såre, men for å støtte. Og jeg føler meg faktisk nesten velsignet som har denne herlige gjengen rundt meg. I både gode og mer vanskelige tider. Det er et stort privilegium å ha disse båndene.
Så kan jo du tenke etter om du føler slik overfor noen av dine venner og kanskje knytte dette spesielle båndet som heter frivillig familie og la det få gro inn i fremtiden.
En vakker søndag ønskes deg med stor hjertehilsen Anne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar